toppbilde_Tuengen allé_postkort_Carl_Normann

Et typisk funkishus

Dronning Sonjas barndomshjem er tydelig preget av funkis-stilen som ble populær på 1930-tallet.

Av Kjell Marius Mathisen, konservator på MaihaugenPublisert 07.03.2018

Tuengen allé 1B ble tegnet av arkitekt Ernst Motzfeldt i 1934. Tegningene fra byggemeldingene har Akers bygningskontrolls stempel fra september 1934, og har tittelen: «Enebolig for disponent Haraldsen, Vinderen».

Arkitekttegning merket "Fasade mot syd".

Fasadetegning av Tuengen allé 1B. Tegnet av arkitekt Ernst Motzfeldt i 1934.

Horisontale linjer

Huset har tydelig funkis-preg, med helvalmet tak, liggende vestlandspanel, vinduer trukket ut mot hushjørnene og terrasser og altaner med stålrekkverk som understreker den horisontale linjeføringen i fasadene.

Dette området på Vinderen utenfor Oslo ble bygget ut tidlig på 1930-tallet, og på denne tiden tegnet Ernst Motzfeldt (1903-1981) mange eneboliger og leiegårder i Oslo, enten alene eller i kompaniskap med andre arkitekter. Bygningene han tegnet kjennetegnes av enkel, funksjonalistisk formgivning.

Motzfeldt fikk sin eksamen fra arkitektavdelingen ved NTH i Trondheim i 1926. Huset i Tuengen allé 1B tegnet han åtte år etter han var ferdig utdannet. Takformen på huset og de horisontale linjene i fasadene kan minne om boligarkitekturen til Frank Lloyd Wright, en av de fremste amerikanske arkitektene tidlig på 1900-tallet. Kanskje det var herfra Motzfeldt hentet inspirasjon?

[[ RichText template tag video is not configured ]]

Modernisme og funksjonalisme

Omkring 1930 skjedde det en liten arkitektonisk revolusjon. Modernismen kom til Norge inspirert av internasjonale tendenser. Gjennom tidsskrifter og studiereiser hadde arkitektene god oversikt over hva som skjedde i andre land. På engelsk ble den nye stilen kalt «international style», og i Skandinavia fikk den navnet funksjonalisme. Den ble raskt populær og fikk kallenavnet funkis.

Restaurant Skansen ved Akershus festning fra 1927, tegnet av arkitekt Lars Thalian Backer (1892–1930), regnes som den første funksjonalistiske bygningen i Norge. De andre arkitektene i Oslo fulgte raskt etter, og allerede midt på 1930-tallet tegnet og bygget byggmestere over hele landet funkishus.

Bevares for ettertiden

Funkisområdet på Vinderen er nå i endring. De store trevillaene fra 1930-tallet rives, og eplehagene fortettes med små blokker med leiligheter. Samme skjebne fikk Dronningens barndomshjem, men det blir bevart på Maihaugen.

Alt om: Restaurering av Dronning Sonjas barndomshjem på Maihaugen

Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, Oppland fylkeskommune og Kulturdepartementet.