Utsnitt av original plantegning.

Bli med inn i dronningens barndomshjem

Få et inntrykk av rominndelingen i det store og flotte 1930-tallshuset.

Av Benedikte Finnes Heyerdahl, arkitekt og prosjektkoordinator på Maihaugen
Publisert 05.04.2018

Huset ble bygget av dronning Sonjas foreldre i 1934 og var innflytningsklart sommeren 1935.

Familien tilhørte borgerskapet, og var tydelig opptatt av stilarter og trender som var gjeldene for arkitekturen i Europa. Arkitektene som tegnet funkishus var ofte delaktige i valg av tapeter og farger i interiøret, og i Tuengen allé 1B var det en gjennomført funkisstil i alle rom. Til og med pikeværelset fikk en påkostet funkistapet med gullsjatteringer. 

Planløsning

Huset har et bruksareal på omkring 200 kvadratmeter fordelt på to etasjer, pluss kjeller med kjellerstue.

Plantegning av første etasje med stue, hall, kjøkken og spisestue.

Planløsning i første etasje. Skisse: Benedikte Finnes Heyerdahl / Maihaugen

Gjennom hovedinngangen kommer man inn i en liten entre, som leder til hallen med trapper opp til andre etasje. Fra hallen går man inn i en romslig stue med peis, med spisestuen i rommet ved siden av. Fra entreen kommer man inn i kjøkkenet som har anretning inn mot spisestuen. Fra anretningen går man ut gjennom kjøkkeninngangen.  

Plantegning av andre etasje med soverom, dronning Sonjas ungdomsrom og barneværelse, pikerom, bad og WC.

Planløsning i andre etasje. Skisse: Benedikte Finnes Heyerdahl / Maihaugen

Andre etasje inneholder fem soverom og et pikeværelse, i tillegg til trapperom og et bad. 

Planen gjenspeiler en tid hvor tjenestepike fortsatt var ganske vanlig i borgerskapet.

Huset er todelt med kjøkken og anretning som arbeidssone, mens resten av første etasje er den «representable» delen av huset. 

Trappegang med turkise vegger, blått gulv og dør, svarte dørkarmer og orange parti ved trappa.

Eksempel på funkisstilens sterke farger. Trappegangen i Lille Frøens vei 14, tegnet av arkitektene Aasland Korsmo i Oslo i 1929. Foto: Jon Brænne

Interiører

Husets interiører har etter 1930-tallet ikke gjennomgått store endringer før på 1960-tallet. Da ble blant annet stuene pusset opp og tapetsert med det populære Biritapet.

På 1990-tallet ble huset renovert og bygget ut, og de fleste overflater ble endret. 

Et annet eksempel på funkisstilen. Trapperommet i "Villa Riise" på Hamar, tegnet av arkitekt Sverre Aasland i 1934. Foto: Jon Brænne

Trehus-funkisen i Norge ble tegnet av arkitekter som var inspirert av funksjonalistiske idealer i Europa. Tidlig på 1930-tallet var dette moderne ideer i Norge, og rommene i andre etasje i dronningens barndomshjem er spesielt interessante sett i sammenheng med denne tidlige perioden.

Soverommene hadde helt tidstypiske funkistapeter, og fargevalget på lister, gerikter, tak og vegger var vågale og mildt sagt spreke.

Et av soverommene hadde for eksempel blått tak, sennepsgul tapet og svarte, blanke lister og gerikter. På gulvet var det en grålig linoleum, et material som var nytt og moderne, og mye brukt.

Bare noen få år senere går trenden mot en mer dempet fargebruk i funkishusene.

Tidsepoker

Tuengen allé 1B var hjemmet til dronning Sonja gjennom hele hennes oppvekst, og helt frem til hun fylte 31 år. Huset skal derfor gjenspeile ulike faser i dronningens liv.

Utvendig har huset fått sitt opprinnelige utseende fra 1935.

Innvendig skal andre etasje tilbakeføres til 1930-tallets funkisinteriør. Dronningen ble født i 1937, og barnerommet hennes blir et av rommene som publikum skal få se.

Første etasje vil bli tilbakeført slik huset så ut på 1960-tallet. Dette var perioden hvor Sonja Haraldsen og kronprins Harald møttes her i Tuengen allé 1B i all hemmelighet. 

 

Les også: Den hemmelige kjærligheten som kunne veltet monarkiet

Alt om: Restaurering av Dronning Sonjas barndomshjem på Maihaugen

 

Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, Oppland fylkeskommune og Kulturdepartementet.