Tekking med spon har vært en svært ordinær tekkingsmetode i Agder helt opp til 1950-tallet, spesielt i de store skogsbygdene i midtre del av Agder. Dette har vært løst med stukken, høvlet eller skåren spon, hvor det i hovedsak er benyttet gran, osp, furu samt noen tak med eik.
En finner imidlertid få gjenværende tak hvor det er brukt skåren eik. Kunnskapen om uttakskriterier, bearbeidelse og håndverksmessige løsninger for skåren eik var imidlertid lite kjent. Det viste seg også at det var vanskelig å finne gjenlevende tradisjonsbærere. En har imidlertid foretatt noen intervju med eldre mennesker som husker siste omtekking på 1950-tallet.
Uten at det har vært noen systematisk gjennomgang finner en flere kirkespir i midtre del av Vest-Agder som er spontekket. Dette var grunnlaget for at NHU engasjerte seg i dette prosjektet, samtidig som håndverkeren Alf-Rune Vrålstad, som skulle utføre oppdraget, var kjent for oss og stod for de kvalitetene som var nødvendig.
På Auestad kirke som er oppført i 1803 lå det skåren eikespon, slik at denne gav et godt grunnlag for å systematisk kunne studere valgte løsninger både med hensyn til materialkvalitet, skjæringsteknikk, samt detaljer i forhold til legging av spon på taket. Med bakgrunn i inskripsjoner på undertaket er den nåværende tekkingen sannsynligvis knyttet til en omtekking på slutten av 1800-tallet. I prosjektet ble det gjennomført omtekking på Finsland og Auestad kirke i Vest-Agder.