Siden jeg startet som stipendiat har jeg arbeidet i hovedsak med følgende verktøy:

Økser
Her har fokuset vært å lage økser ved å brette emnet. I boka ”Smeden i Eldre Tid” av Anna Helene Tobiassen, er det beskrevet en måte som dette har vært utført på, og dette har vært mitt utgangspunkt.  Underveis i dette arbeidet har det oppstått mange spørsmål. De fleste er selvfølgelig om selve smiprosessen og fremstillinga. I tillegg kommer spørsmål om bruk, funksjon, ergonomi, balanse, virkemåte med mer. Det å smi ei god øks en komplisert prosess. Så langt kan jeg vel konkludere med at selve prosessen rundt smiinga begynner å bli ganske sikker, selv om det er en del spørsmål rundt øksesmiing som fortsatt er uklare.

Hoggjern/tappjern
Målsetninga med dette arbeidet har vært å lage stålsatte hoggjern med tange. Dette fordi det har vært en tradisjon å lage hoggjern på denne måten i Norge. Jeg har også sett litt på forskjellige måter å lage fal på hoggjerna, men pr. i dag er ikke dette noe som jeg har funnet en god nok løsning på. Under arbeidet med å designe og formgi hoggjern har jeg også eksperimentert med forskjellige stålkvaliteter for å lage en god egg. Her er det mange variable faktorer, og det er ennå for tidlig å gi noen entydige svar om hvordan stålkvaliteten i eggen påvirker funksjonen til hoggjernet.

Bildet viser en lokkebeitel og et hoggjern. Begge er stålsatt i eggen og har tange fra brystninga og inn i skaftet. Videre er jeg godt fornøyd med det endelige resultatet, både med tanke på form og funksjon.

Høvelstål
Å smi et høvelstål er en ting som ikke gir så store muligheter for personlig påvirkning fra smeden. Formen på stålet er i utgangspunktet gitt ut ifra hvilken høveltype det skal brukes i. Utfordringen her har vært å kunne lage et høvelstål som har tilsvarende kvaliteter som tidligere når det gjelder både stålkvalitet og utseende. Tidligere tiders høvelstål har foruten høy kvalitet på eggen også som regel høy kvalitet på utseende og finish, og dette har vært en utfordring å få til. 

Navar
Navarsmiing er det eneste arbeidsområdet som jeg har vært så heldig å få møte tradisjonsbærere innenfor. Jeg har vært på besøk hos Johannes H og Johannes I Fosse i Meland og fått en innføring i det å smi navarer.

Planer videre
Som stipendiat innenfor mitt fag er det farlig å si at man er ferdig med å arbeide med en teknikk eller gjenstand. Det vil alltid være plass for forbedring og utvikling. Med dette i bakhodet vil jeg konkludere med at innenfor de områdene jeg har arbeidet, er det hoggjern og høvelstål jeg er kommet lengst med. Innenfor økse- og navarsmiing har jeg fortsatt mye ugjort. 
Det videre arbeidet for meg er å se på andre verktøytyper som bandkniver, skjøver, pjåler og profiljern.
Siden jeg bor på Sørlandet og er nesten nabo med Næs Jernverksmuseum, er det naturlig for meg å se på den lokale tradisjonen innenfor verktøysmiing. Næs Jernverk var en stor produsent av handverktøy på 1800-tallet. Det å forsøke og finne ut mer om produksjonsmåter og modeller av verktøy herifra er også et prioritert felt. Bildet viser ei Agder-bile. Er den smidd på Næs Verk og hvordan gjorde de det?