Norsk handverksutvikling - NHU utlyste i 2003  en stilling som treårig håndverksstipendiat, med utlysningsteksten ”Tradisjonell tørrmuring – med hovedvekt på bruk av stedegen stein og lokale tradisjoner. I tillegg vil bruk av lokal leire bli vektlagt”.

Dette var fagfelt som jeg hadde jobbet med i flere år allerede, både som næringsdrivende i eget firma (MURING) og i enkeltprosjekter i samarbeid med NHU. Siden starten i 1995 har jeg bygd opp kompetanse på mange ulike fagfelt innenfor den eldre tradisjonen for muring i Norge. Det har vært en langsom prosess, hvor modellen for læring har vært å finne tradisjonsbærer eller andre egnede kilder og så erfare denne kunnskapen i praksis. Noe som igjen alltid resulterte i flere nye spørsmål enn svar. Spørsmål som jeg ikke alltid hadde anledning til å forfølge i det daglige arbeidet. Som stipendiat håpet jeg å få bedre forutsetninger for slikt arbeid. Det ligger ingen moderne murerutdanning til grunn for min kompetanse, men før jeg ble håndverker på heltid utdannet jeg meg som bygningsingeniør. Dette er kunnskap som i en omarbeidet form benyttes daglige i mitt arbeid som håndverker.

For meg er det mangfoldet i tradisjonen som gjør dette arbeidet så spennende. Du kan ikke lage deg en standard for utførelsen og så legge den til grunn for alt arbeid. Du må hele tiden forholde deg til lokale forutsetninger for tradisjonen: materialet, bruken, miljøet, osv. Derfor har jeg valgt å arbeide hovedsakelig med kulturminner hvor slike forhold er sentrale i utførelsen og som skal videreføres i historien om bygget. Økt kompetanse har ført til at jeg nå også kan levere tjenester som rådgivning og opplæring ved siden av det å være håndverker. Dette gjør arbeidet enda mer allsidig og lærerikt.

I november 2003 ble jeg tildelt stipendiatet jeg hadde søkt. Innledningsvis måtte det lages en arbeidsplan som skulle ligge til grunn for arbeidet mitt de neste 3 årene. Denne planen skulle godkjennes av NHU og en referansegruppe som ble opprettet av NHU. For referansegruppa ble det søkt en så bred presentasjon som mulig av faget, fordelt på 3 personer.

I referansegruppa for mitt stipendiat satt:
Per Surnevik  gårdbruker/murer, Rennesøy
Morten Stige    Riksantikvaren, Oslo
Tore Kvande  Byggforsk, Trondheim

I arbeidsplanen ble det nedfelt en målsetting om at stipendiaten skulle kunne håndtere bygningstekniske spørsmål, hovedsaklig i en restaureringsfaglig sammenheng, knyttet til den lokale byggeskikken med murverk av stedegen naturstein, bygd som tørrmur eller med leiremørtel. Fagfeltet er stort og 3 år går så fort, det ble derfor gjort et utvalg av konstruksjonstyper som stipendiaten skulle mestre utførelsen av.

• Forstøtningsmur
• Isolert kistemur
• Hvelv

De tre murtypene ble valgt fordi de er mye benyttet i ulike konstruksjoner, samtidig som de også ofte opptrer i samme konstruksjon. Ønsket med stipendiatet har vært å undersøke grunnlaget for mangfoldet i tradisjonen nærmere. Med utgangspunkt i kjente normer  for utførelse og dimensjonering fra ulike fagfelt som eldre lærebøker i bygningskunst, geoteknikk, statikk, veg- og jernbanebygging, har det blitt undersøkt hvor mye de lokale tradisjonene fraviker fra dette, og hvordan et slikt fravik kan forklares. Det har og blitt sett nærmere på om et dokumentert fravik kan forstås som en svekkelse av konstruksjonen eller som en presis tilpasning av konstruksjonen til bruken og miljøet.

Studiet ble derfor innledet med omfattende søk i kildemateriale i ulike faginstitusjoner, for å få en full oversikt over hva som finnes av normer og regler for det å bygge med naturstein. Dette er da fulgt opp med dokumentasjon av aktuelle konstruksjoner, og tilslutt er det forsøkt å skape prosjekter hvor stipendiaten har kunnet jobbe praktisk med konstruksjonene, for å få en selvstendig opplevelse av kildeopplysninger og dokumentasjon.