Presentasjon av håndverkeren og stipendiater

Jeg begynte mitt arbeid som tømrer hos Byggmester Malvin Nævdal og sønner AS i 1990. Der tok jeg svennebrev, og hadde variert tømrerarbeid, hovedsakelig med tilbygg og rehabilitering. Etter hvert steg interessen for tradisjonelt tømrerarbeid, jeg tok derfor en del kurs i dette ved Vestnorsk kulturakademi på Voss. I 2002 ble jeg ansatt av Stiftelsen Bryggen, der jobbet jeg hovedsakelig med restaurering og gikk samtidig ett delfag på Vestnorsk kulturakademi som heter Byggeskikk og bygningsvern. Jeg begynte som treårig stipendiat hos NHU i oktober 2003.

Følgene personer var i referansegruppen for stipendiaten:

• Jon Bojer Godal, handverker.
• Jørgen Leegaard, Byggmesterforbundet.
• Kjell Andresen, Riksantikvaren. 

Da jeg begynte som stipendiat fikk jeg i oppgave å lære meg 5 forskjellige byggesystemer for reiste konstruksjoner, de 5 byggemåtene er:

• Skjelterkonstruksjon, Nord - Norge. 
  
• Stavlinebygg, Nordmøre
  
• Bukkehus, Romsdalen.
  
• Grindbygg, Vestlandet.
  
• Fotingsrøst, Hadeland.

Litt om hver byggemåte:

Skjelterkonstruksjon
Av reiste konstruksjoner er dette den byggemåten som har størst geografisk utbredelse. Bygninger med skjelter (i sør kaller vi det også tiler) finnes spredd over hele landet, men det er i Nord - Norge, fra Helgeland og nordover, det kommer inn som ett eget byggesystem. Skjelter er bord som står i veggene, de er brukt både i stavhus og tømra hus. De skiller seg fra vanlig kledning ved at de står i et langsgående spor som er hugd i veggtømmeret oppe og nede. De kan dermed taes ut og inn av veggen etter behov, for eksempel for å få inn lys og luft, eller når en skal stable inn ved og lignende. Skjelterkonstruksjonen er mye brukt i uthus og naustbygg, men og en del i stabbur og lignende. Jeg kommer hovedsakelig til å konsentrere meg om skjelterbygg med stavkonstruksjon, og har i disse dager ett prosjekt gående med Roald Renmælmo. Prosjektet består i å bygge en kopi av en skjelterskjå fra begynnelsen av 1700-tallet, som nå står på Perspektivet museum i Tromsø (en skjå er et uthus eller et mindre lagerbygg i stavkonstruksjon). Byggingen skal foregå i Målselv, vi håper å ferdigstille bygget i løpet av våren.

Stavlinebygg, Nordmøre

Stavlinebygget på Nordmøre er en stavkonstruksjon med bunnsvill og ofte doble toppsviller, her kalt underraft og overraft. Avstivingen av byggene er hovedsakelig gjort med skråspenn som går fra ramme til raftstokk, stavlinebyggene har spesielt gode sikringer mot vindkrefter, samt solide takkonstruksjoner. Byggemåten ble brukt til løer, naust og andre uthus. Jeg bygde et stavlinenaust vinteren 2004/2005. Tradisjonsbærer på prosjektet var tømrer Hallvard Haugen. Bygget står nå på øya Frei, hos Vikaneset AS.

Bukkehus, Romsdalen

Bukke konstruksjonen har fått dette navnet fordi den er sammenbundet på tvers av noe som heter bukker, en bukk består av en dobbel eller enkel bete / samhald og to staver med avstiving til beten. Bukkene ble reist etter hverandre og deretter ble raftstokken lagt på. En ”bukk” kan også bli brukt om en konstruksjon som står oppå beten og bærer åsene, da kalt trånnbukk. Konstruksjonen finnes i mange varianter med store forskjeller, og kan være både med og uten svill. Noen har en ås midt etter mønet som blir kalt for ”mønstong” i tillegg til sperr. Avstivingen er for det meste fra stav og oppover. Jeg har bygget et naust i bukkekonstruksjon sammen med håndverker Thomas Aslaksby. Byggingen foregikk i Isfjorden.

Grindbygg, Vestlandet

Grindbygget har på samme måte som bukkehuset fått navnet etter den tversgående konstruksjonen med staver, bete og skråband (snedband), men her er sammenbindingen til raftstokken, her kalt stavlægja, annerledes. Det er stavøyra som holder stavlægja på plass. På grindbygg er det vanlig med reine sperretak, byggemåten varierer en del fra bygd til bygd. Jeg har bygget flere grindbygg og holdt noen kurs i grindbygging. Et av grindbygga er en kopi av et torvhus fra Arna som er bygd utelukkende av mørkolder (svartor), og det skal få brakekledning på alle veggene (kledning av einer). Bygget skal stå på Hordamuseet.

Fotingsrøst, Hadeland

Fotingsrøst er en byggemåte som tillater forholdsvis store bredder og stor last, denne finnes også i flere varianter litt etter formål og bredde. Det er måten sperrene og sperrelunnen (beten) er bundet sammen på som gir navnet på konstruksjonen. Sperrene som står med ganske lang avstand, står ned på sperrelunnen i en tapp, punktet der sperret treffer på sperrelunnen er alltid et stykke utenfor veggen, ofte 80cm. Dette får sperrelunnen til å spenne opp mellom veggene og dermed øker bæreevnen på kjørebrua som ligger oppå sperrelunnen. Denne fotingsrøstkonstruksjonen finnes både på laftabygg og stavbygg på Hadeland. Jeg har bygget et vognskjul i fotingsrøst.
Tradisjonsbærer på dette var tømrer Oddbjørn Myrdahl. Bygget ble bygd på Hadeland og ble seneret flyttet til Maihaugen.

Se boka "Beresystem i eldre norske hus" av Jon Bojer Godal og Steinar Moldal for mer detaljerte beskrivelser av byggemåtene.

I tillegg til de forskjellige byggemåtene har jeg gjort en del mindre prosjekt, og jeg har deltatt på forskjellige kurs og seminarer. Jeg nevner noe av dette:

Kurs i brakekledning, Bygningsparken på Dovre
- Tradisjonsbærer Olav Hauge

I Nordhordland var det vanlig med kledning av einer (brakekledning)
Jeg var heldig og kom i kontakt med en tradisjonsbærer på brakekledning. Vi hadde lenge trudd at det ikke fantes folk igjen som hadde denne kunnskapen fra tidligere generasjoner i vårt område, men det viste seg å være flere. En av disse var Olav Hauge i fra Arna. Olav og jeg var kurslærere på brakekledning i Bygningsparken på Dovre. Bygget som fikk kledning var ei løe fra Sunnmøre.

Tekking med granbark
- Tradisjonsbærer Oddbjørn Myrdahl

Jeg var med Oddbjørn Myrdahl og handverkere fra Hadeland folkemuseum på tekking av en gapahuk. Gapahuken ble brukt til husly for skogsarbeidere når de jobbet langt hjemmefra og de bygde den selv med skogsøksa. Det var vanlig å plassere den inntil en bergvegg eller en stor stein. Til tekking ble det ofte brukt granbark. Vi hadde problemer med å finne rette typen skog, gran i planta felt var ikke brukbar, den har for mye kvist nede på stammen og barken er for tynn. Vi fant etter vært noe gammel skog som kunne brukes. Trærne ble felt og barken ble flådd av i flak på 2,5 m lengde. Barken ble lagt på taket omtrent som moderne papp med 10 cm omlegg og på tvers av sperrene. Holdbarheten er ca 5 år.

Samarbeid med Senter for bygdekultur

I samarbeid med Senter for bygdekultur har vi fått i stand to kurs for handverkere hos Stiftelsen Bryggen. Det første kurset var i verktøysliping, kursledere var Arne Ørstavik og Steinar Moldal fra Senter for bygdekultur på Dovre. Neste kurs hadde materialkvalitet som tema, med fokus på materialene på Bryggen, Steinar Moldal var kursleder på dette. I tillegg holdt vi et grindbyggkurs i Strandebarm. Her var Steinar kursleder på materialuttaket, jeg hadde ansvaret for selve byggingen.

Avsluttende oppgave

Den avsluttende oppgaven bestod i å bygge to rastebuer for Salten friluftsråd. Byggene skal settes i produksjon og det skal ha den lokale byggetradisjonen som utgangspunkt for konstruksjonen. Jeg lagde to prototyper i forskjellige størrelser, samt arbeidstegninger og kapplister til disse. 
Skriv ut siden

Tips en venn om siden