NHU har gjennom mange år arbeidet med å dokumentere og videreføre arbeidsmåter, teknikker og verktøykultur innenfor tradisjonelt tømrer- og bygningssnekkerarbeid. Å sikre nyproduksjon av tradisjonelt verktøy med de riktige egenskapene er en viktig forutsetning for at dette arbeidet skal lykkes.

Fra de tidligste tider har det vært knyttet høy status og også et snev av mystikk til eggsmedens arbeid. Mye av det eldre verktøyet representerer da også smedhåndverk og funksjonstenkning på et usedvanlig høyt nivå. En dyktig verktøysmed skal ikke bare beherske sitt eget fag, men også kjenne bruken av verktøyet han produserer og forstå ned i minste detalj hva som er viktig for funksjonen.

Mange av de tradisjonelle produksjonsprosessene vi finner i det eldre verktøyet finnes ikke lenger som levende, ubrutt tradisjon. Den som vil forstå og tilegne seg det gamle smedhåndverket må derfor søke og samle kunnskap fra mange ulike kilder. Ved siden av å ha reist rundt i Norge på søken etter kildemateriale og tradisjonsbærere, har Terje Granås også oppsøkt fagmiljøer i Frankrike, Latvia, Tsjekkia, England og Mali (Afrika) i stipendiatperioden. Her har han smidd sammen med lokale tradisjonsbærere og studert kildemateriale. Det internasjonale perspektivet har vært viktig for å kunne sette kunnskapen inn i en større sammenheng.
Siste del av stipendiatperioden var avsatt til en større avsluttende oppgave der Terje valgte å fordype seg i en lokal tradisjon; de store skantebilene fra Aust Agder og Telemark. Smedhåndverket i mange av disse store bilene er svært avansert, og form, vektfordeling, sliping og skjefting er nøye tilpasset bruksområdet. Med økser fra 1800-tallets mestersmeder som forbilder har han lagt ned et stort nybrottsarbeid med å kartlegge og prøve ut arbeidsteknikker, og generert ny og viktig kunnskap om framstillingen av disse øksetypene.