Norsk handverksutvikling - NHU fikk i mai 2009 midler av Utenriksdepartementet og Riksantikvaren for å lage et seminar om europeiske øksedialekter med utgangspunkt i EØS finansierte prosjekter der NHU er involvert som partner.
Den 7.-11. oktober 2009 ble det internasjonale seminaret Europeiske øksedialekter gjennomført på Maihaugen, Lillehammer.
Europeiske øksedialekter var en praktisk workshop med dyktige tradisjonshåndverkere blant annet fra Roznov i Tsjekkia, Kuldiga i Latvia, Drøbak, Drangedal, Tinn Austbygd og Lillehammer.
De hadde med seg eget skjærende verktøy og arbeidet både med økser og høvler.
Under den praktiske delen av seminaret ble det satt fokus på likheter og forskjeller i håndverkerens arbeid, dialekter med hensyn til verktøy, bruk av verktøy og verktøyspor.
Den praktiske delen av seminaret bestod av:
Under den praktiske delen av seminaret ble det arbeidet med gamle og delvis glemte metoder for å framstille ulike bygningsdeler. Vi kan gå ut fra at i hus fra før 1850 er alle deler bokstavelig talt håndlaget. Med utgangspunkt i den runde tømmerstokken eller i ukantede bord skåret på oppgangssag eller med håndsag ble laftestokker, bjelker, paneler og listverk formet med øks og høvel.
Under øksedelen av seminaret var det gjennomgang av både tidlige huggeteknikker som sprett-teljing, og arbeidsmåter fra 17- og 1800-tallet. Ordet øksedialekter er ikke tilfeldig valgt. Bare i vårt eget land er det tildels store landsdelsvariasjoner i både i utformingen av øksene og i arbeidsmåte for å hugge/skante/ry, dvs. sletthogge en stokk eller bjelke. Derfor er det også morsomt og viktig å sammenligne med europeiske tradisjoner og reflektere over likheter og ulikheter.
Skottbenk
Seminaret tok også for seg bruk av skottbenk. Dette er en spesiell type "høvelbenk" som ble brukt av bygningssnekkere særlig på 1800-tallet, for å kanthøvle lange bord. Spesielt for golvbord og paneler som skal passe nøyaktig sammen er skottbenken genial. Det finnes flere ulike høvler som er spesialtilpasset bruken av skottbenk, -også de med lokale variasjoner og dialekter!
Lørdag 10. var det teoretisk program med følgende temaer:
- Det internasjonale behovet for dyktige håndverkere i restaureringsarbeidet, ved Sjur Helseth, direktør for Riksantikvaren
- Gjennomgang av oppnådde mål for prosjektene i: Kuldiga, i Latvia, ved Anija Sturmanen, Roznov, i Tsjekkia, ved Vaclav Mikucek , Drøbak i Norge, ved Thore Vestby og Per Willy Færgestad samt Maihaugen, i Norge ved, Frank Larsen og Jørn Ulven.
- Refleksjoner fra håndverkernes ståsted, ved Hans Marumsrud.
- Hva sitter vi igjen med etter deltagelse i EØS-prosjekter, ved Eivind Falk.