Norges Olympiske Museum (NOM) kjøpte Per Jorsetts private idrettsarkiv i 2003. Dermed fikk OL-museet i Lillehammer eierskap til Norges mest komplette idrettsarkiv – møysommelig samlet og utviklet av hedersmannen Per Jorsett.

Han begynte for alvor som 15-åring i 1935. – Men jeg kjøpte gul notisbok for 10 øre og skrev ned ski- og skøyteresultater allerede vinteren 1929, sier Jorsett som opprinnelig kommer fra Ringerike. Han var tilskuer på Bislett første gang i 1934.

Jorsett er mest kjent for sine statistikker – og de er mange. Men faktum er at statistikkene bare er en liten del av samlingen. Jorsetts arkiv er fylt av cirka 300 bøker og oppslagsverk – norske og internasjonale utgaver. – Etter hvert trålet jeg antikvariater og kjøpte opp bøker, hefter og magasiner som jeg manglet. Men jeg fikk ikke tak i alt jeg lette etter, sier Jorsett.

Skiforeningens årbøker

Samling inneholder selvsagt mange klenodier. Foreningen til Ski-Idrættens Fremme (Skiforeningen) ble stiftet i Kristiania i 1883 – 25 år før Norges Skiforbund. Den første Aaarbog kom ut i 1894-95. Jorsetts arkiv inneholder den komplette samlingen fram til dags dato.

Norsk Idrætsblad – organ for alslags sport kom ut med innbundet årsberetning i 1900. Boken inneholder mange interessante opplysninger – blant annet om Norges første deltakelse i olympiske leker i Paris - og inngår i samlingen. Det gjør også den komplette samlingen av årbøker fra 1913 - 1974 for Kristiania Skøiteklubb (senere Oslo Skøyteklubb) som ble stiftet i 1898. Pussig nok inneholdt den første årboken innledningsvis et 48-siders annonsebilag om biler – fra Ford Times - med engelsk tekst. Sponsorene krevde tidlig sin plass.

Jorsett har samlet en imponerende mengde av jubileums- og årsberetninger fra nasjonale særforbund og organisasjoner i Norden. Eksempelvis alle beretninger fra Norges Olympiske Komité (1945 – 1994). Den svenske Idrottsboken (1945 – 2002) og Idrottsbokens olympiabøker (1952 – 2000) utgjør en detaljert og viktig informasjonskilde.

Jubileumsberetninger fra en rekke idrettslag hører naturlig med i tilegg til diverse suvenirprogrammer fra mesterskap og spesielle begivenheter. Mange spesialhefter har kommet ut i årevis. Jorsett har samlet de fleste årganger.

Til spesielle hefter hører Sport fra 1910 og Sportsmandens populære julenummer fra 1916 til 1961. Juleheftene var i mange tiår de mest populære samleobjekter for idrettsinteresserte. Til denne gruppen i Jorsetts samling hører blant annet Idræt (1917 – 1930), Norsk Idrætsblad og Sport (1917 – 1924), Idrettsliv (1921 – 1931), All-Sport og Innsats som kom ut for 50-60 år siden.

Mange biografier av norske og utenlandske idrettsutøvere er tatt vare på, men enda mer imponerer samlingen av bøker og spesialnummer om olympiske leker.

Jorsett har selv medvirket som forfatter og bidragsyter i mange bøker – også etter at han fylte 80 år. Det er nok å nevne to fyldige OL-bøker de siste årene - Olympiske sommerleker 1896 – 2004 og Olympiske vinterleker 1924 – 2006. I tillegg til boken om Bisletts rekorder og begivenheter.

Idretten i særstilling

Resultater, tall og statistikker har alltid vært etterspurt i idretten. Målbarheten i mange øvelser er påfallende, og statistikkenes toppfigurer har alltid vært feiret som helter lenge etter den aktive storhetsperioden. Idretten er flink til å feire seg selv.

Idretten elsker kanskje mer enn andre virksomheter statistikker og utvikling av rekorder – det være seg klubbrekorder, kretsrekorder, norske rekorder, nordiske rekorder, europarekorder, verdensrekorder, olympiske rekorder og vinnerrekken av helter som er tildelt prestisjetunge ærespriser.

Enkle tallopplysninger bygges ut med person- og stedsnavn, datoer, type arrangement, vind- og temperaturforhold, innendørs eller utendørsarena og andre faktaopplysninger.

16.32,6 er kanskje Norges mest kjente idrettsresultat. Statistikken kan fortelle mer. Grenen var hurtigløp på skøyter. Tiden var ny verdensrekord på 10 000 meter – oppnådd av Hjalmar «Hjallis» Andersen på Hamar Stadion i 1952. Så langt henger mange med. Den gamle rekorden – 16.51,4 – ble satt av Hjalmar på Gjøvik 27. januar samme år.

Mer ekstreme skøytestatistikere tar gjerne med at tiden ble oppnådd 10. februar, at konkurransen var «landskamp» mellom Norge og «Resten av verden», at Hjalmar gikk i par mot finnen Pentti Lammio, at det var tre kuldegrader, at 12 000 tilskuere omkranset banen, at Hjalmar egentlig ikke skulle starte (han skulle spare krefter 14 dager før OL i Oslo), men valgte å gå fordi isforholdene var særdeles gode – og at Sverre Haugli måtte trekke seg fra konkurransen for å gi plass til skøytekongen.

Så ekstrem var aldri Jorsett i sine statistikker. Og mange vil sikkert også takke ham for det. Jorsett balanserte på det mest vesentlige – for folk flest.

Alltid diskusjoner

Men mer utfyllende statistikker har likevel sin misjon, da de forteller historien som setter rekordene i ytterligere fokus for folks vurderinger og interesse. Det er ikke få idrettsresultater som opp gjennom årene har vært diskusjonstema i hjemmet, på jobben og i hyggelig samvær med venner.

I kafékulturen, som har utviklet seg raskt de siste årene, er det svært populært med egne Quiz-kvelder for gjestene. Spørsmål om idrett har alltid sentral plass.

Styrken i Jorsetts statistikker er han på tidlig tidspunkt startet en bevisst og omfattende samling av rekorder og oversikter fra alle idrettsgrener med vinnere i olympiske leker, norske og internasjonale mesterskap.

I tillegg førte han statistikker over idrettsutøvere som ble tildelt ulike hederspriser. Jorsett var på mange måter først ute med bevisst og systematisert samling av idrettsfakta. Han dyrket tallene like entusiastisk som andre forholdt seg til ord og formulering. Dette varemerket fulgte ham innom alle sportsredaksjoner i aviser, spesialblader, programmer, radio og fjernsyn.

Startet med skyting

Den største drivkraften bak Jorsetts statistikker var interessen ski, skøyter - og skyting. Per Jorsett er en av Norges største skyteentusiaster – kanskje den aller største. Da tallglade Per ble ansatt i 1935 som bud og yngstemann i Bykreditt i Oslo, fikk han dele kontor med selveste Mauritz Amundsen. Dermed var det gjort.

Jorsetts beundring for «Mauer´n» var stor. Amundsen - verdensmester i miniatyrskyting i 1931 - deltok senere i OL 1936,1948 og 1952. Unge Jorsett kom raskt i kontakt med legendariske Willy Røgeberg under forberedelsene til OL 1936 i Berlin – hvor Røgeberg vant gullmedaljen etter å ha skutt 30 blinker og oppnådd 300 av 300 mulige poeng. Den uslåelig rekorden gav Jorsett nok en bekreftelse om at statistikk var viktig.

På 1920- og 1030-tallet skrev avisene stadig mer om idretten som i mange år hadde utviklet flere spesialblader. Etter hvert ble idretten viet større plass i NRK-radio. Avisenes sportssider ble stadig utvidet.

Idrettslige aktiviteter økte betraktelig med to rivaliserende «idrettsforbund» - Norges landsforbund for idrett og Arbeidernes Idrettsforbund - som ble slått sammen til Norges Idrettsforbund i 1946. I tiårene etter krigen lå det klare konkurransefortrinn mot avisabonnentene på sportssidenes innhold og omfang.

Legende i samtiden

Jorsett begynte i Sportsmandens redaksjon 1. august 1945 og var der i 16 år. Han var medarbeider i Nationen og administrerte finalen i Nationen-skytingen i 40 år. Han debuterte som radiokommentator i NRK under VM på skøyter 1958 – sammen med Oddvar Foss.

I 1961 kommenterte Jorsett VM på skøyter for damer i TV for første gang, og senere fulgte et 30-årig samarbeid i fjernsyn med Knut Bjørnsen. Det skjedde ikke bare i friidrett og skøyter, men også i det populære spørreprogrammet Kvitt eller dobbelt – i mange år Norges mest populære TV-program. Jorsett var selvskreven dommer med faktaopplysningene alle ventet på.

Tallene var Jorsetts nøkterne budskap. På litt underfundig og tørrvittig vis. Jorsetts korte svar var presise. Småprat og kommentarer var unødvendig. Det var nok for folk å se et bilde av Jorsett med det hvite håret og det faste blikket. Samtidig «hørte» alle Jorsetts stemme. Mange var fasinert av det spesielle tonefallet i stemmen. Per Jorsett ble en folkekjær legende i samtiden.

«To foran skjema»

Speakeren på skøytebanen og NRKs reportere i radio og fjernsyn skapte spenning og stemning for publikum. Bekjentgjørelse av rundetider fulgt av tidsmessig sammenligning med hardeste konkurrent skapte jubelbrus. Det var her Per Jorsett kom inn med sine berømmelige utsagn om «to-foran-skjema». Folk som ikke var interessert i idrett lurte på hvem denne Skjema var.

- Jeg kopierte NRK-legenden Finn «Niffen» Amundsen så godt jeg kunne, sier Jorsett. - Det var «Niffen» som ble den første, populære skøytereporteren i radio etter krigen. Jeg overtok også som Bislett-speaker etter ham. Jeg snakket og kommenterte, slik jeg opplevde forgjengeren. Det var slik folket ville ha det!
 
Samtidig satt tusenvis av nordmenn hjemme i stua med med spisse ører og blyanter – og skøyteskjemaene. Egne skøytehefter med skjemaer ble produsert. Avisene var fylt opp med helsides skjemaer til utfylling foran alle norgesmesterskap, europamesterskap og verdensmesterskap. Jorsett var kongen, da skjemaveldet og skøytetider trollbandt det norske folk. Spesielt i årene 1950 – 1970.
 
Men utviklingen førte til endringer. Hundredeler ble innført, og elektronisk tidtaking gav nøyaktige rundetider før speaker og reporter rakk å åpne munnen. Alle fakta kom på TV-skjermen i løpet av sekunder.

22 landskytterstevner

Per Jorsett var aktiv skytter. Han meldte seg inn i Oslo Østre Skytterlag i 1939 – året etter at han debuterte i landsskytterstevnet. Per deltok på 22 stevner. Han er premiert i NM ved flere anledninger, og 60 år senere ergrer han seg fortsatt litt over at han var nær mesterskapsmedaljen i Trondheim i 1948.

Per – eller PJO som han kalles i journalistkretser – ble redaktør av klubbavisa til Oslo Østre Skytterlag i 1947. Han hadde jobben sammenhengende i 60 år. Datteren Marit – tidligere norsk mester i miniatyrskyting - overtok redaktørjobben. Per sønn – NRK-reporter Ole Jacob – var også god skytter med andre og tredjeplass i felthurtigskyting under landsskytterstevnet. Per Jorsett var kasserer i Sportsjournalistenes klubb i 22 sammenhengende år. 

28. januar 1985 spaserte han ut av jobben i Bykreditt – på dagen etter 50 års fortjenestefullt arbeid. Budet hadde avansert til kontorsjef. På blådressens bryst skinte Kongens fortjenestemedalje i gull.

Per Jorsett har aldri vært ansatt i NRK, noe de fleste nordmenn ikke er klar over. Han var såkalt løsmedarbeider på kontrakt / frilanser i NRK. En dag på jobben i Bykreditt merket Jorsett at han ble iakttatt lenge på avstand av en eldre kvinne. Hun gikk etter hvert stille bort til kontorpulten, bøyde seg forsiktig fram og sa høflig: - De er veldig lik Per Jorsett!

Mange utmerkelser

Til Jorsetts samling hører også to glassinnrammede fløyelsbrett med en mengde merker og medaljer av ulikt metall, diverse pins og utmerkelser. Jorsett har mottatt et trettitall personlige utmerkelser fra mange hold.

Selv setter han mest pris på tre hedersbevisninger: I 1996 fikk han et trofé fra IOC - den internasjonale olympiske komiteen – for fremragende journalistisk arbeid med olympiske leker som tema. Prisen var satt opp til en person i alle medlemsland, og Norges Olympiske Komité plukket ut Jorsett her i landet.

I 2005 fikk han – sammen med Knut Bjørnsen - en ny ærespris fra IOC – samtidig som begge ble tildelt den prestisjetunge Hedersprisen under idrettsgallaen i Hamar.

Til nytte for studenter

Jorsetts arkiv ligger på magasin. Men det er ingen planer om at materialet skal gjemmes bort. En av hovedhensiktene med materialet er at studenter, forskere og andre historieinteresserte skal benytte Jorsetts arkiv som en kunnskapskilde.

Norges Olympiske Museum er interessert i å utvikle en læringsarena i tilknytning til skoleverket – i Lillehammer og i landet ellers - med utgangspunkt i idrettens generelle betydning for utviklingen av norsk samfunnshistorie.

Idrettens virksomhet de siste 100 årene har resultert i landets desidert største organisasjon. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (nytt navn fra 1. januar 2008) har over 2,1 millioner medlemskap. Idrettsbevegelsen har cirka 1,5 millioner medlemmer og er dobbelt så stor som den nest største organisasjonen - Landsorganisasjonen (LO).

Idrett er samtidshistorie

Idrettens virksomhet har resultert i hele 12 500 klubber og idrettslag i Norge. Statistisk sett er tre av fem nordmenn medlem i en idrettsklubb. Ingen andre nasjoner kan vise til slik glødende idrettsinteresse som Norge. Samtidshistorien - som forener by og bygd og som bygger ned barrierer mellom generasjoner og ulike folkegrupper - er et viktig område hvor Norges Olympiske Museum ønsker å gi synlige bidrag og legge forholdene til rette for studier og fordypning.

Museet har også en ambisjon om å samle alle idrettsbøker som er utgitt i Norge, slik at grunnlagsmaterialet for studier blir av så høy kvalitet som mulig. Et kompetansesenter for idrett i Innlandet skal bygges i Lillehammer. Norges Toppidrettsgynmas (NTG) er veletablert i byen, og over 100 landslagsutøvere i flere idretter fra forskjellige land bor i Lillehammer-distriktet. NOM ønsker å bli en nyttig, faglig ressurs for alle.