London har vært arrangør for olympiske sommerleker to ganger tidligere.
London 1908:
Britene tok ararngementet på kort varsel siden Roma, som var tiltenkt lekene, måtte trekke seg på grunn av voldsomme utbrudd i vulkanen Vesuv. Gjestene møtte i London en idrettsnasjon som hadde nådd mye lengre enn de fleste andre.
Verdens første store OL-stadion ble bygget med plass til 68000 tilskuere. Den inneholdt også mer enn noen annen idrettsarena med bl.a. en 100m lang vannkanal bygget for svømming. Kunstløp ble også arrangert for første gang -på kunstfrossen bane i oktober!
I disse lekene ble det satt ny rekord med over 2000 deltakere. Åpningsseremoni med innmarsj ble arrangert for første gang og det olympiske motto: "det viktigste er ikke å vinne, men å delta" ble benyttet for første gang.
Den største helten i London vant aldri gull, men sympati og beundring. Italieneren Dorando Pietri (22) hadde hovedrollen i et dramatisk maratonløp. Selv om han inntok et kraftig måltid bestående av rå biff, kaffe og konjakk før start, rakk ikke kreftene helt til mål. Underveis drakk han ikke en eneste gang og kollapset fem ganger på de siste 350meterne. Han fikk hjelp av funksjonærer over mål og ble diskvalifisert, men han vant dronningens og publikums hjerter.
Les mer
London 1948:
Lekene i London sto i fredens tjeneste etter andre verdenskrig der anslagsvis 40 millioner mennesker hadde mistet livet. De olympiske leker ble derfor en viktig møteplass og drivkraft i arbeidet for å gjenforene verdens nasjoner. IOC holdt Tyskland og Japan utenfor.
Nederlandsk superkvinne: Lekenes fremste utøver var tobarnsmoren Francina "Fanny" Blankers-Koen som tok fire gull i friidrett: 100m, 200m, 80m hekk og i 4x100m stafett. Hun var verdens desidert beste friidrettsutøver i etterkrigstiden og satte en høy standard for kvaliteten i en rekke øvelser. Hun var i praksis et landslag alene. Foran lekene i London hadde hun seks verdensrekorder, men reglene forbød henne å stille opp i mer enn tre individuelle grener.
Sammen med Carl Lewis ble Blankers- Koen kåret til verdens beste friidrettsutøver i forrige århundre. IAAF (International Association of Athletics Federations) gjennomførte kåringen i 1999.
Emil Zátopek: På friidrettsbanen dukket et nytt langdistansefenomen opp på herresiden. Emil Zátopek fra Tsjekkoslovakia vant 10000 meter med hele 47,8 sekunders margin.
I OL i Helsingfors fire år senere klarte Zátopek noe ingen andre har maktet: OL-gull på 5000m, 10 000m og maraton i de samme lekene!
Et gull til Norge: I drakenes oppgjør klarte "Pan" brasene med Thor Thorvaldsen som rormann, Hadon Barfod og Sigve Lie som mannskap.
Les mer
