Dølakua er en rase som hører hjemme i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Hedmarken. I disse områdene var det gode fjellbeiter som kunne utnyttes hele sommeren. Dølafeet er regnet som kjøttfeet av de gamle norske kurasene. Rundt 1800 kunne ei dølaku i Gudbrandsdalen melke 700-1000 liter i året. I andre distrikter, som ikke hadde like gode beiteforhold, var melkemengden bare 300-400 liter.
Det er få dølakyr igjen, og rasen er sterkt truet. Tidligere var fargevariasjonen hos dølafeet stor. Nå er den mest svart, brun, rød, hvit og brandete med forskjellige tegninger. Noen har store horn med spisse ender. For ikke å skade seg selv eller andre, har kyrne på Maihaugen messingknotter på hornene.
