5. mai 2011:
"Bæ, bæ, bæ, små lam. Tre på samme gang!" nynnet bonden her en dag. Tenk, det er kommet trillinger i sauefjøset. Det er første gangen her på Maihaugen. Tre svarte lam, men bare to spener. Hm, der blir det kamp om godsakene, tenker jeg. En av de andre søyene fikk bare ett lam, så kanskje det går an å snike seg til en tår hos henne også? Vi er altså blitt åtte flere i Jørstadfjøset den siste uka. Tenk det. Kanskje det er derfor de slipper ut Brunen om morgenen, sånn at det skal bli bedre plass til oss andre? De kan godt slippe ut meg snart også, synes jeg. Jeg er blitt stor gutt nå, så det kan vel ikke vare så lenge før jeg skal ut og se på verden. Å, jeg gleder meg til det blir min tur!

5. april 2011:
På søndag skal jeg si det var mange mennesker her for å hilse på meg! Store og små kikket over kanten til båsen vår, og det tok lang tid før det ble stille igjen. Ja, det gjordet ikke meg noe, altså. Det er så morsomt med alle disse hodene som titter opp over kanten og gjerne vil ha meg til å komme nærmere. Men det gjør jeg nå som jeg vil med, da!

De var like opptatt av meg som av de nye kalvene. Ja, for nå har Godlin også fått kalven sin. En lillesøster til Gorosa, som jo også er hennes barn. Men kalven til Gorosa er eldre enn tanta si. Sånn kan det gå når mor og datter er ventendes samtidig. Er de ikke søte?

30. mars 2011:
De siste dagene har det skjedd store ting her i fjøset! I går kom det noen med rare sakser. Det var heldigvis ikke meg de skulle til, men sauene. Vårsveis, kalte bonden det, da de klippet bort all ulla. Jeg har vært litt redd for de svære sauene, men så var de visst ikke så store likevel! Og nå kan vi se at det rører seg i magene til søyene. Der ligger det lam og koser seg. De kommer ikke riktig enda, og så skal de stå inne en stund til før vi skal ut til sommeren alle sammen. Innen da har de voksne nok fått litt ull igjen, slik at de ikke fryser ute.

Men Gorosa har fått kalv i dag! Det betyr at Golin er blitt bestemor igjen. Men hun er daglaus hun også. Når bøndene kjenner på rompa hennes så er det helt mykt oppå der. Det er for at kalven hennes skal kunne slippe lett ut. Midt på dagen i dag kom kalven til Gorosa. Både mora og bestemora tar seg av den, og den lå og koste med bestemora si. Det ble mye morsommere for meg i geitebåsen da de andre killingene kom, så den gleder seg sikkert til at kalven til Golin kommer. Det blir jo en en onkel eller tante det, til denne kalven. Jeg lurer på hva den skal hete?

Det skal jeg skrive mer om en annen dag!

16. februar 2011:
Jeg har ikke så mye å fortelle i dag, men jeg har hatt besøk av en fotograf og vil vise fram et nytt bilde av meg. Dessuten har jeg hørt at Brunen var ute og kjente på snøen i dag. Han syntes det var morsomt, men ville nok gjerne inn igjen også, for det var litt kaldt. Jeg har ikke noe lyst til å gå ut, jeg. Vi leker så fint inne i bingen vår. De er blitt større de andre killingene også nå, men jeg er fortsatt størst!

3. februar 2011:
Nå har jeg hatt besøk. Og det var ikke hvem som helst som kom, nei. Det var Isfrid, hun som fant på navnet mitt. Hun sto lenge og så på meg, og så så hun litt på de andre killingene. Det er helt i orden, men hun er min navnemor! Hun fikk et gavekort på 300,- kroner til å bruke i butikken på Maihaugen. Jeg vet at de har kosedyr der, så jeg håper at hun kjøper en kosegeit, til minne om meg. Hun lovet å komme på besøk flere ganger, og følge med på meg, som hun sa.

1. februar 2011:
I går skjedde det noe rart i båsen vår. Den andre geita fødte to killinger. Og så små som de er. Myyye mindre enn meg. Jeg er jo en stor gutt på tre uker! De er ganske forsiktige av seg, og mammaen deres breker lavt for å advare dem når det er folk i nærheten. Den ene er helt hvit, akkurat som meg. Kanskje pappa er pappaen deres også? Den andre er rød-brun-beige-spettete. Det hender at de drikker begge to samtidig fra juret til mammaen sin. Hun har jo to spener. Å, tenk om de kommer til å stjele melk fra mammaen min! Jeg må nok passe litt på, tenker jeg.

31. januar 2011:
Jeg har lært meg å hoppe opp og stå i krybba, den som vi får maten vår i. Derfra har jeg god utsikt. Jeg ser både de digre kuene på andre siden av gangen og pappa i nabobåsen. Jeg tror han vil vise meg at han er stor og flink, for plutselig spretter han opp i lufta og skrur seg rundt, slik at halen lander på den plassen hvor snuten var. Det skal jeg øve meg på. Jeg vil bli som pappa når jeg blir stor! 

27. januar 2011:
De første ukene hadde jeg ikke noe navn, men så ble laget en konkurranse om meg på Facebook. Det var over femti forslag til hva jeg skulle hete, men de som eier meg valgte "Facebukk" , og dermed ble jeg hetende det.

Jeg er helt hvit, akkurat som pappaen min. Bøndene visste ikke at jeg var i magen til mamma da de kjøpte henne, men de sier at det er hyggelig med små i fjøset allerede i januar. Jeg koser meg i hvert fall med mammaen min i geitefjøset på Maihaugen. Mamma er stor og god, og har masse melk til meg. Hun passer på meg også. Når jeg blir redd står hun foran meg og beskytter meg mot skumle fotografer og andre som kommer snikende inn gjennom fjøsdøra.

Jeg skal fortelle mer om meg selv etter hvert, men nå kommer mamma svinsende med juret sitt, og det lukter så godt. Jeg tror jeg må spise litt.