Norge fikk en ny lov om folkeskole i 1860. Omgangsskolesystemet skulle avløses av fast skole. Da ble de første faste skolehusene på landsbygda satt opp.
Med den nye skolelova ble skoleåret, fagkretsen og timetallet utvidet. Naturfag, geografi og historie ble viktige fag ved siden av opplæring i morsmål og kristendom. I skolehuset møtte barna på landsbygda en stor og ukjent verden. På skolen kunne de få et nytt verdensbilde gjennom plansjer og kart. Ikke alle foreldre var like begeistret for den kunnskapen bøkene og lærerens fortellinger gav. Mange bønder var gammeldags innstilt til annen kunnskap enn den de syntes var nødvendig for å arbeide med jord og dyr.
Om barna var ulydige, kunne læreren slå dem med spanskrøret eller en trekjepp. De måtte stå i skammekroken hvis det var nødvendig.
I skolestua finner vi begynnelsen til folkeopplysningsidealet i et moderne samfunn og til det folkestyre vi har i dag. Barna skulle ikke bare lære å lese og skrive, men de skulle også orientere seg i verden og forstå den virkelighet som omgav dem. Dette var en nødvendig forutsetning for at folket kunne delta i utformingen av samfunnet. I skolestua ble kunnskap formidlet til dem som skulle overta embetsmennenes styresett og videreutvikle demokratiet.
Bolig for læreren
Hvis læreren var ugift, kunne boforholdene være som i dette skolehuset. Utvalget av bøker forteller at læreren har utdannelse og mange faglige interesser. Det tok lang tid for lærerne å kjempe seg fram til bedre forhold både sosialt og økonomisk.