Den akershusiske stue er et begrep som oppstod i Eilert Sundts bok om Bygningsskikken på landet i Norge.
Eilert Sundt (1817-1875) interesserte seg for folks leveforhold. For å forstå det, studerte han også boforhold og boliger. Han fant ut at på Østlandet – i daværende Akershus stiftsamt – var en hustype den dominerende. Denne hustypen kalte han ”den akershusiske stue”. Inngangsdøra er plassert midt på langveggen. Stua var det fremste rommet, som gjerne ble omtalt som ”framme”. Midt på sideveggen er det dør inn til en eller to klever.
Stua har fast møblering, med peisen i hjørne rett overfor inngangen og senga i det innerste hjørnet. Diagonalt overfor peisen står langbordet og framskapet er plassert mellom høysetet og inngangsdøra. Framskapet har fått navnet sitt fordi det står ”framme” – i stua. Ved klevedøra henger oftest et bostkast med et pyntehåndkle. Ved døra var det gjerne en benk og en egen benk til vannstampen. Stueur kan ha to plasseringer: enten mellom vinduene i benken bak langbordet eller mellom høysetet og framskapet.
Denne innredningsplanen var dominerende i Gudbrandsdalen og på Østlandet til langt fram på 1800-tallet.