I 1690-årene ble det bygd ny hovedbygning på prestegarden i Vågå. Den var svært moderne for sin tid i distriktet.
Huset ble bygd da Fridrich Grüner tiltrådte som sogneprest i Vågå. Han giftet seg med Anna Hedvig i 1696. Bryllupet ble holdt på Herregården i Larvik. Det var den norske residens for den norske stattholderen grev Ulrik Frederik Gyldenløve. Bruden var i familie med Gyldenløve. Anna Hedvig og Fridrich Grüner hadde vært ved Gyldenløves hoff i København i flere år da de kom til Vågå. Hun hadde en stor formue, og det store sognet sikret presten gode inntekter. Grünerfamilien ble derfor bindeleddet mellom byggeskikk og levemåte hos den dansk-norske overklassen og i Vågå.
Herregården i Larvik har vært inspirasjonskilde for Grüner da han skulle få bygd en tidsmessig og verdig bolig på prestegarden. Den forteller om møtet mellom fjellbygda Vågå og kontinentet. Et europeisk stilideal er karnappet på hver side av den åpne svalgangen.
Hvert rom i huset har egne funksjoner – stue, soverom, kjøkken og arbeidsrom for presten. En egen inngang til kjøkkenet på baksiden av huset var for tjenestefolk. Inngangen til prestens arbeidsværelse var for de som hadde ærend til ham og inngangsdøren til stua for gjester.
Kjøkkenet i prestegarden har peis, veggfaste skap og benker som på en vanlig gard. Tallerkener av tinn og fajanse og mange kobberkar i kjøkkenet gir inntrykk av økonomisk evne over det vanlige hos bøndene. Tjenestefolket spiste alle måltidene i kjøkkenet.
Miljøet i stua er bypreget med hvitmalt speilhimling og malt tapet. Skap og kister er importerte. Kakkelovn med fajansefliser var ikke vanlig i Norge, og den er også importert.
Møblene i stua er plassert langs veggene, men bordet står midt på golvet. Det var nødvendig for tjenestefolket å nå hver kuvert når de skulle servere. Ved vinduet står et klavikord. Klavikordet var et svært populært husinstrument i musikalske kretser og høyere sosiale lag på 1700-tallet. Musikk var en vesentlig del av dannelsen.
Tapetet i stua ble i sin tid importert fra kontinentet, muligens fra Holland, men det er uvisst hvor gammelt det er. Opprinnelig hang tapetene på Falkensten ved Horten. I 1777 ble de solgt på auksjon til sognepresten i Hedrum og ble værende på prestegarden til den ble revet i 1897. Ved tilpasningen til stua på Maihaugen i prestegarden malte Lars Jorde stykkene som manglet. Tapetet er av strie med oljemaling. Motivene er trolig en fortelling om en dag i et herskapelig miljø – fra frokost til et selskap om kvelden. Figurene og landskapet er typiske og populære rokokkomotiver fra slutten av 1700-tallet.
På prestegarden i Vågå har presteslekt etter presteslekt bodd og satt sitt preg på garden og bygda. Av disse er slektene Munch og Storm. Blant de som har vokst opp på prestegarden er maleren Eggert Munch (ca 1685-1764) og forfatteren Edvard Storm (1749-1794).
Prestegardshagen
Embetsmenn, og da særlig prester, var foregangsmenn for hagebruk. Prestegardshagen er et eksempel på dette.