• Søre bygningen, bygd før 1787.
• Nordre bygningen, flyttet og utvidet i 1740-årene, senere ombygd flere ganger.
• Stabburet, bygd på 1700-tallet.
• Kjøttbua, bygd tidlig på 1800-tallet.
• Størhuset, eldhus bygd 1811.
• Utedoen, bygd på 1900-tallet.
• Vedskålen, bygd ca 1900.
• Driftsbygningen, bygd 1898.
• Smia

Tunet lå rett sør for Fåberg kirke. Det ble trolig anlagt like før 1750. Daværende bruker flyttet fra den gamle Jørstadgarden ned til en bedre plassering i forhold til vegen og kirken slik at han lettere kunne drive handel og losjivirksomhet. På begynnelsen av 1800-tallet regner vi med at tunet var ferdig utformet.
Jørstad er en av de større gardene i Fåberg. Etter 1750 var det en privilegert landhandel og et gjestgiveri med rett til brennevinssalg her. Utover på 1800-tallet stod denne garden sentralt i det politiske liv. En av brukerne var ordfører, en annen stortingsmann. I januar 1826 ble Faaberg Brandforsikringsselskab stiftet her. Formannsskapet i Fåberg hadde sitt første møte
på garden i desember 1837, og senere var Jørstad fast møtested.
Det åpne firkanttunet er karakteristisk for en planløsning som kom til å dominere i Fåberg i tidsperioden 1750-1850. Innredningen tilsvarer slik den var i 1975 da bygningene ble flyttet til Maihaugen.

Jørstad og Bjørnstad er bygd i samme tidsrom, i forskjellig kulturområde og skiller seg sterkt fra hverandre. Bjørnstadtunet har kraftige tømmerbygninger, og enkle husplaner forteller om en annen bygge- og boskikk. Den gule panelkledningen på våningshusene på Jørstad vitner også om andre forhold. Kjøkken, kammers og storstue er egne rom med ulike funksjoner. Sal og soverom ligger i andre etasje. Den nye formen for møblering med stoler og skatoll og med malte stuetak, sier noe om nye livsformer, nye kulturimpulser og et utviklet og differensiert håndverkermiljø i bygdene. Våningshuset fra 1700-tallet forteller historien om 200 års bruk og de endringer og moderniseringer som er gjort.

Inntunet på Jørstad er tradisjonelt med hus som alle har hver sin funksjon – stabbur, kjøttbu, størhus, utedo og vedskåle. Den moderne driftsbygningen rommer alle funksjoner under ett tak som tidligere hadde en bygning hver.
Bratte tak med krum teglstein på Jørstad står i kontrast til de flatere takene på Bjørnstad. Torvtak forteller om en mer tradisjonsbundet byggeskikk i Nord-Gudbrandsdalen.

På Jørstad var det tre hager. De ble kalt nordre hagen, søre hagen og veslehagen. I søre hagen vokste roser, syriner, sjasminer og peoner. Av nyttevekster var det gulrot, løk, salvie, salat, rabarbra og epletrær. I den nordre hagen var det stikkelsbær, rips, epletrær og gule roser. Veslehagen lå mellom søre bygningen og vegen, og den hadde benker. Oppover veggen vokste humle, og mot gjerdet stod spirea.
Den siste brukeren, Olav Jørstad, hadde store kunnskaper om fugler og ville planter. Han brevvekslet med landets fremste eksperter om floraen i lokalmiljøet sitt. Mange planter kom med i faglitteraturen etter hvert som Olav Jørstad påviste utbredelse og voksesteder.
Han var en ivrig frimerkesamler og hadde en stor samling.

Søre bygningen

Bygningen ble oppført som førerådsbygning. Den ble lenge brukt som gjestgiveri, og formannsskapet hadde møter der. Fra 1889 var den hovedbygning på garden.
Huset er en midtgangsbygning, oppført før 1787. Da er huset beskrevet i et skifte. Bygningen er laftet og kledd utvendig med gulmalt tømmermannspanel. Taket er kledd med krum rød teglstein.
Kjøkkenet har klebersteinspeis, vedkomfyr og elektrisk komfyr. Det ble innlagt vann i kjøkkenet i 1902. Det ble aldri installert avløp, og alt vann ble båret ut.
Trapp til andre etasje går fra gangen. I andre etasje ligger fire soverom. Under trappegangen ligger spiskammerset.
Stua var finstue og ikke i bruk om vinteren. Takmaleriene er utført av Arne Larsen fra Smerud i Fåberg.

Nordre bygningen

Kjøkkenet er den eldste delen. Nordre bygningen har tidligere vært brukt både som skolehus og snekkerverksted, men ikke som bolighus for gardsfolket etter 1890. Periodevis har den vært leid ut. Bygningen ble restaurert i forbindelse med De olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 og disponeres av kongefamilien.

Stabburet

Huset er laftet og kledd med tømmermannspanel. Huset er tekket med teglstein. Bølene var oppbevaringsplass for korn og mel. Flatbrødet ble oppbevart i stabburet.

Kjøttbua

Huset er laftet av grantømmer, er kledd med tømmermannspanel og tekket med teglstein. Bua hadde undertak av granbark. Dette var mye brukt som tekkingsmateriale på 1700-tallet. Barken ble flekket av tømmeret i lengder av tre alen. På bygningstømmeret i kjøttbua er det merker etter slik barkeflekking. Fenomenet er kjent fra få bevarte bygninger.
Kjøttbua står ved siden av stabburet har et oppbevaringsrom for mat – melk, smør, ost, kjøtt og fisk. Redskaper som spader og hakker stod i siderommet. Det tredje rommet hadde hyller for kjerner, melkekoller og andre kar. Den siste perioden garden var i drift var dette hønsehuset.
Huset hadde kjeller med tak av store steinheller. Kjelleren ble ikke gjenoppført på museet.

Størhuset

Størhuset har to etasjer og er eldhuset på garden. Huset er laftet og har åstak med teglstein. I første etasje var det ildsted med bakerovn. I andre etasje lå to kammers med senger, et rom med klesrulle, saltkvern, høvelbenk og plass for rokker. Huset ble brukt i sammenheng med baking, slakting og klesvask. I kammerset var det plass for skomakeren som kom en gang i året og for andre håndverkere det var behov for på garden. Noen garder i Ringsaker hadde seterrett i Øyer. På veg til og fra setra, overnattet folket gjerne i størhuset på Jørstad.

Utedoen

Den panelte doen er bygd på 1900-tallet. Den var i bruk til 1975 da bygningene ble flyttet til Maihaugen.

Vedskålen

Huset er laftet og har sperretak med gavler i tømmermannspanel. Den ble satt opp ca 1900.

Driftsbygningen

Bygningen ble oppført i 1898 – på branntomta der det tidligere stod et fjøs. I dette distriktet var den en av de første enhetsbygningene - de røde låvene. Låven er i bindingsverk med enkel stående rødmalt panel og spontak av saget furu. Stallen er laftet som et eget bygg i den store bygningen. Steinmuringen er gjenskapt, og innenfor er det støpt en betongmur i den nye møkkjelleren. Fjøset er bygd av den opprinnelige teglsteinen. Låvebrua har kjøring inn på langsiden i høyde med raftene.
Driftsbygningen har mange funksjoner under ett tak – fjøs, stall, låve, løe og rom for treskemaskiner og andre jordbruksredskaper. Den erstatter alle uthusene i det gamle uttunet. Driftsbygningen er i bruk for husdyrholdet og landbruket på Maihaugen.

Smia

Smia står et stykke unna garden på grunn av brannfaren. Den er i bindingsverk med tak av bølgeblikk. Opprinnelig hadde huset flistak som var reparert med bølgeblikkplater.
Smia var nødvendig på en gard. Bortimot alle gardbrukere måtte kunne smi enkle redskaper og reparere utstyr.