Ved gjenreisinga av Isumanlegget i 1912 framstod Isumstua som prestestue, bolig til presten i Isumkapellet.
Isumstua er ei treromstue med stue og to siderom. Treromsstua er regnet som en eldre hustype enn den akershusiske stue. Inngangen er gjennom det ene siderommet.
Stua har en liten båspeis, som neppe er beregnet på matlaging. En mindre peis finnes også i det indre siderommet.
Veggene i stua er malt med akantusranker og draperier nederst. Sandvig er forsiktig med å anslå byggeår for Isumstua. Ut fra lafteteknikk mener han det er samtidig med Isumkapellet, og at stua dermed er bygd før reformasjonen i 1537. Senere har man gått ut fra at huset er noe yngre, men at det likevel kan være fra 1500-tallet.
Årringdateringen av huset er entydig. For to stokker ble fellingsåret bestemt til vinteren 1632/33. Fire andre stokker er felt vinterhalvåret 1634/35. Det betyr at huset trolig sto ferdig omkring 1637. Dateringen samsvarer med bygningstypen.
Isumstua er blant de eldste stuehusene vi har sikker datering på i Gudbrandsdalen. Det underbygger teorien om at treromsstua er en eldre hustype enn den akershusiske stue. Dateringen stemmer også godt overens med dekorasjonsmalingen i stua. Akantusmotivet innebærer at dekoren trolig er malt omkring 1680, over 40 år etter at huset sto ferdig.