Isumanlegget ble gjenreist på Maihaugen for å framstå som middelalderens gardskapell for Bjørnstad.
I middelalderen hadde mange større garder sin egen høgendeskirke. I Sør-Fron, der dette huset kommer fra, var det kanskje så mange som 10.
Fra låve til kirke
Skriftlige kilder fra 1700-tallet forteller om et kapell som hadde stått på garden Isum i middelalderen. På garden fikk museet kjøpt en låve, der de innvendige veggene var dekorasjonsmalte. Dette ble regnet for å være restene av middelalderens kapell. Sammen med en stuebygning ble det gjenreist på Maihaugen. Kapellet ble plassert som gardskapell for Bjørnstad. Låvedørene ble byttet ut med to loftsdører fra middelalderen fra Bustad i Skjåk. Etter spor i materialene ble det rekonstruert et tårn til kapellet.
Interiøret i kapellet
Koret i kapellet ligger et trinn høyere enn skipet. Koret har malte akantusranker på veggene. I skipet er det satt inn en kirkestol fra Ringebu stavkirke. Kapellet har også alter, prekestol og døpefont.
Kapell, eller kanskje ikke?
Årringsprøver av tømmeret i kapellet har vist at bygningen er yngre enn antatt. Tømmeret er hogd vintrene 1626-29. Bygningen har altså ikke vært et middelaldersk gardskapell.
Isumstua
Isumstua har form som en treromstue, med stue og to siderom. Inngangen er gjennom det ene siderommet. Stua har en liten båspeis, som neppe er beregnet på matlaging. En mindre peis finnes også i det indre siderommet. Veggene i stua er malt med akantusranker og med draperier nederst. Malingen i kapellet og i stua er trolig malt omkring 1680. På den tiden var det sjelden med malte interiører i Gudbrandsdalen.
Isum, storgarden i Sør-Fron
Isum var i middelalderen erkebiskopens eiendom og ble ved reformasjonen krongods. I 1624 er garden kalt Herre-Isum, noe som tyder på at garden har hatt høytstående beboere. I 1633 ble garden overtatt av Hans Eggertsen, som var fogd i Gudbrandsdalen. Fram til omkring 1720 var garden vanligvis bolig for fogdene. Både stua og kapellet kan derfor ha vært bolighus eller gjestehus på fogdens gard.