Kirken har tradisjonelt vært bygdas samlingssted til gudstjenester, til sosialt samvær ved kirkegang og ved begravelse.

Stavkirkene på Garmo

Torgeir Gamle bygde kirke på garden Garmo i Lom, mot at kong Olav Haraldsson, senere kalt Olav den Hellige, gav ham fiskevannet Tesse. Det skal ha skjedd i 1021. Dermed var den første kirken på Garmo grunnlagt. Men omkring 1200 ble det bygd ny kirke, en enskipet stavkirke der koret var smalere enn skipet og med svalgang rundt kirken.

Byggeteknikk

En stavkirke er en kirke bygd i stavteknikk, som består av et rammeverk med stående stolper i hjørnene. Disse hjørnestolpene heter staver. Rammeverket er fylt ut med stående tiler som danner veggene. Vinduer fantes ikke i stavkirkene utenom små runde glugger øverst på veggen, slik det er bevart i koret i Garmo stavkirke.

Stavkirken får påbygg

Senere ble kirken utvidet flere ganger, og den fikk takrytter med plass til kirkeklokkene i 1690. Den siste utvidelsen kom i 1730, da kirken fikk sin nåværende form. Da ble det laftede tverrskipet bygd, slik at kirken ble en korskirke. Det var i tråd med 1700-tallets mote innen kirkebyggingen i Gudbrandsdalen. Særlig var domkirken i Oslo fra 1690-årene et forbilde. Det var også en praktisk bakgrunn. Menigheten hadde vokst og for å få plass til alle, var et tverrskip den beste måten å utvide kirken på. Gallerier inne i kirken gav også plass til flere.

Garmo stavkirke er en liten kirke. Den var annekskirke i Lom prestegjeld, der den betraktelig større Lom stavkirke var hovedkirke. I første halvdel av 1700-tallet var det i Lom prestegjeld fire kirker – en hovedkirke og tre annekser. En sogneprest og en kapellan skulle betjene disse sognene, og i annekskirkene var det ikke gudstjeneste hver søndag – kanskje bare hver tredje søndag.

Reformasjonen i 1537

I middelalderen var kirken i Norge katolsk som i resten av Vest-Europa. I 1537 gjennomførte kongen reformasjonen ved undertegnelsen av Kirkeordinansen. Han bestemte at Norge og Danmark fra da av skulle være evangelisk-luthersk. Dette satte et sterkt preg på kirkene. Med reformasjonen kom de lange gudstjenestene som skulle undervise folket i den nye lære, og benker ble da et nødvendig inventar i kirkene. De fleste kirkene fikk også prekestol som følge av reformasjonen. Vinduer ble vanlig fra 1600-tallet – og særlig etter at folk på 1700-tallet begynte å få salmebøker. Da var det nødvendig med lys. Innføringen av konfirmasjonen i 1736 og skolen på landsbygda i 1739 gav folket kunnskap nok til å kunne følge med i salmebøkene.

Sandvigs gravstein

Kirkegården ved Garmo stavkirke er innhegnet av en steinmur. På den øvre delen av kirkegården er Anders Sandvig (1862-1950) begravet. Han fikk sin hvileplass på Maihaugen etter sin død i 1950. Gravminnet var ferdig i 1954 og er tegnet av Bjarne B. Ellefsen og utført av billedhogger Knut Skinnarland.
Kirkegårdsportalen er fra 1996 og er laget som en kopi av den originale kirkegårdsportalen som fortsatt står i Garmo i Lom. Den er trolig laget omkring 1830.

Gapestokk

Utenfor kirkegårdsporten står gapestokken. Det er en trestolpe med halsjern der den dømte ble låst fast og måtte stå til spott og spe. Den som havnet der var merket for livet. Den ble brukt til straff for blant annet banning og for ungdom som forstyrret gudstjenesten. Gapestokk ble avskaffet i 1848, men var lite brukt den siste tiden.

Innredning som på 1700-tallet

Garmo stavkirke framstår slik mange kirker gjorde det i Gudbrandsdalen på 1700-tallet. Prekestolen i kirken er laget av Peder Knudsen Kjørsvik omkring 1738 til Hustad kirke i Romsdalen. Prekestolen er stedet for lesning og preken om evangelietekster. Derfor er de fire evangelistene gjengitt på prekestolen. På himlingen over prekestolen henger en due som symbol på Den hellige ånd. Den symboliserer at prestens ord på prekestolen ikke er hans egne, men er inspirert av Den hellige ånd.

Altertavlen er laget til Lillehammer kirke i 1695. De sentrale motivene er Nattverden, Korsfestelsen, Oppstandelsen og Kristus på dommedag, alle sentrale kristusscener som passer til en plassering på alteret. Giverne er godt presentert gjennom innskriften på altertavlen, og ved at deres våpenskjold er malt på. Altertavlen er forandret omkring 1730 ved at akantusdekorasjoner er føyd til på sidene og på toppen. Akantusmotivet var da blitt et vanlig dekorativt motiv i kirkekunsten og spredte seg derfra til folkekunsten.
Døpefonten er den gamle klebersteinsdøpefonten fra Garmo som trolig er laget på 1100-tallet. Den har et trelokk med en låseanordning for å beskytte dåpsvannet. Etter katolsk tradisjon skulle dåpsvannet skiftes en gang i året, og vannet stod da i døpefonten. For å unngå tyveri av hellig vann var låsbart lokk en nødvendighet.
Korskillet bærer kong Frederik 4.s monogram. Kongemonogram ble etter reformasjonen et vanlig element i kirkeinteriører som tegn på kongens rolle som kirkens overhode.

Stavkirken er i bruk

Garmo stavkirke ble ved gjenreisingen på Maihaugen innviet til bruk i Den norske kirke. Den brukes til bryllup og gudstjenester for Lillehammer menighet om sommeren.