Fiskerkapellet er den eneste laftede kirkebygningen vi har bevart i Norge fra middelalderen. Det var oppført i 1459.
Biskopen på Hamar fikk bygd dette kapellet, som lå ved Øyra ved elva Gudbrandsdalslågen i Fåberg. Der hadde biskopen store økonomiske interesser i lågåsildfisket som foregikk i området hver høst. I middelalderen var det i tillegg til sognekirkene også vanlig med høgendeskirker i bygdene. Det var privatkirker som var bygd for å betjene folket på en gard eller et grendelag. Fiskerkapellet er et slikt privatkapell.
Den eldste tømmerkirken i Norge
Fiskerkapellet er den eldste bevarte laftede kirkebygningen i Norge. I middelalderen bygde man som regel kirker i stavteknikk. Lafteteknikken ble brukt til de fleste andre bygninger. Det finnes bare noen få eksempler på at kirker ble bygd i lafteteknikk. Fiskerkapellet er den eneste som fortsatt står.
På nordveggen har kapellet en latinsk innskrift:
ANNO DOMINI MCDLIX IN CRAS[TIN]O SANCTI LAMBERTI FVIT HIC CAPELLA CONSECRATA IN HONORE SANCTE MARIE VIRGINIS ET SANCTI OLAVI REGIS ET MARTIRIS PRO MANVS DOMINI GUNARI EPISCOPUS HAMARENSIS [NEC NO)N ET PER IPSUM FUNDATA ORATE PRO ANIMA ILLIVS.
I det Herrens år 1459 på dagen etter den hellige Lambertus dag ble dette kapellet innviet til ære for den hellige jomfru Maria og den hellige Olav, konge og martyr, av herr Gunnar biskop på Hamars hånd, som også har grunnlagt det. Be for hans sjel.
Innvielseskors
Kapellet har 12 kors som er risset inn i veggene, tre på hver vegg. Det er innvielseskors, kors som ble risset inn når biskopen foretok innvielsen til kirke. Det er tre kors, ett for hver av Gud Fader, Kristus og Den hellige ånd, på fire vegger, en for hver evangelist. Til sammen 12 kors, ett for hver apostel.
Fra kirke til stabbur
Etter reformasjonen i 1537 ble kapellet flyttet til prestegarden i Fåberg, der det var brukt som stabbur. Anders Sandvig kjøpte det i 1896 og satte det i stand som kapell. Et steinalter ble muret opp, og alterplaten er den gamle alterplaten fra Lillehammer kirke. Midt på alteret finner vi et hulrom dekket av en skiferplate. Det er relikviegjemmet, slik alle altere hadde det i middelalderen. Til daglig var imidlertid alteret dekket med en duk.
Interiøret
Kapellet er sparsomt møblert, slik det var vanlig i kirker i middelalderen. Det er ingen stoler, bare en enslig benk. Liturgisk utstyr er det lite av, men et krusifiks henger på veggen over alteret. På alteret står to lysestaker. En utsparing i veggen over alteret kan tyde på at det en gang har vært plassert et alterskap her.
Margsprengte stokker
Bygningen er oppført av tømmerstokker med små dimensjoner. De er behandlet på en spesiell måte, slik at de innvendig har en overflate med få sprekker i stokkene. Stokkene er margsprengt – det vil si at de på undersiden er kløvd inn til margen. Med en kunstig laget sprekk vil det i liten grad oppstå nye sprekker når stokken tørker. Et annet trekk som forteller at dette var en forseggjort bygning var at man ved flyttingen fant rester av et rødt ullstoff. Det var brukt i stedet for mose til tetting mellom tømmerstokkene. Det var brettet til så det også utnyttes dekorativt.