Olsengården er en bygård fra Storgata 121 i nordre del av Lillehammer. Det er det mest fullstendige bygårdsmiljøet på Maihaugen.
- Våningshus, bygd 1861.
- Uthus med vedskjul, stall og do fra 1872.
- Verksted, bygd 1890.
Samtlige bygninger er fra den samme eiendommen og er gjenreist nøyaktig slik de stod i forhold til hverandre. Det er situasjonen i mellomkrigstida som blir formidlet i denne gården. Her kan man ta del i byens hverdag, med lek og plikter, matlaging og måltider.
Håndverkerstrøk
Nord for Mesnabrua, hvor Olsengården lå, var det for det meste håndverkere som holdt til. Gården har navnet sitt fra de siste eierne. Familien Olsen bodde og hadde sitt virke i gården i tre generasjoner. Hovslager og smed Oluf Olsen kjøpte eiendommen i 1890 og gjorde en rekke utbedringer. Sønnen fortsatte driften av smia. Sønnesønnen arbeidet som mekaniker og reparatør og brukte det gamle verkstedet fram til det ble revet i 1981. Da måtte hele gården vike for å gi plass til nye bygninger.
Flyttet til byen
Våningshuset ligger mot gata. Det sies at våningshuset ble flyttet fra Saksumdalen, en drøy mil vest for byen. Det er i to etasjer og består av to like leiligheter, en i hver etasje, med stue, kjøkken og kammers. Mot bakgården er det en gang med trapp og kott i hver etasje. Utvendig er huset lite endret siden 1860-tallet. Interiøret bærer preg av istandsettingen i 1890. De innvendige dørene er ådret, en malingsteknikk som var svært populær rundt århundreskiftet. Dørene ble malt i brune toner med flere lag transparent maling for å imitere oljet eik.
Uthuset med vedskjul, stall og do ligger inntil grensen mot naboeiendommen. Taket heller inn mot bakgården. Over stallen er det et fôrloft hvor høyet ble oppbevart. I 1936 skaffet familien seg bil, en liten Austin. Stalldøra ble utvidet, og bilen fikk plass der hvor hesten en gang hadde holdt til.
Verksted
Verkstedet ble bygd av Oluf Olsen da han overtok gården i 1890. Bygningen er kamlaftet, en tømmerkonstruksjon uten utstikkende laftehoder i hjørnene. Verkstedet består av to rom, smia og smiekammerset. Smiekammerset ble brukt som en del av verkstedet, men var også i perioder leid ut som bolig. I smia er essa murt opp igjen. Her bearbeidet hovslageren hesteskoene. Fra smia kom han rett ut i et åpnet skur, skoskuret. Her sto hestene bundet mens de ble skodd.
10 personer i 1900
I 1900 bodde tre hustander i Olsengården, til sammen 10 personer. Hovslageren med kone og tre barn disponerte det meste av våningshuset. Et kjøkken og kammers i andre etasje ble leid ut til en hushjelp med to voksne døtre som livnærte seg som sydamer. Smiekammerset ble leid ut til en enslig mor og hennes sønn.