Nordstrandsgården er kjøpmannsgård med apotek med tilhørende leilighet i andre etasje, og med en kolonialforretning. I bakgårdsbygningen er det bakeri og frisørsalong.
Nordstrandgården består av to bygninger som er flyttet fra en kjøpmannsgård på Lillehammer. På museet er gården supplert med tre bakgårdsbygninger som kommer fra andre gårder i samme kvartal.
Våningshuset ble bygd omkring 1830 og var blant de første byhusene på Lillehammer. Dette er en midtkammerbygning, en bygningstype som var vanlig på gårdene i distriktet rundt 1800. Den store tømmerbygningen er i to etasjer. Den har store rom i hver ende. I midten er det et mindre kammers i hver etasje. Her er også inngangen fra bakgården og trapp mellom etasjene. Våningshusene på Jørstad fra Fåberg er liknende bygninger hvor vi ser det tette forholdet mellom byggeskikken i Lillehammer og bygdene rundt byen.
Opprinnelig var det smårutete vinduer i begge etasjer på våningshuset, og hovedinngangen var fra bakgården. Mot slutten av 1800-tallet ble vinduene mot gata skiftet ut med større krysspostvinduer i tråd med sveitserstilens idealer. Huset fikk sin nåværende form tidlig på 1900-tallet. Da fikk forretningene direkte inngang fra fortauet og store speilglassruter mot Storgata.
Nordstrandgården har hatt en rekke eiere, og våningshuset har hatt mange forskjellige funksjoner, fra pensjonat og barbér til modist og pølsemaker. Sist på 1800-tallet var det i flere år privatskole i bygningen. Bakgårdsbygningen har også skiftet bruk med eierne. Opprinnelig var det bryggerhus med bakeri i første etasje og bondestue i andre etasje.
Bakgårdsbygningen fra Andersengården har fungert som bryggerhus, pakkbu og tobakkspinneri. Branntakstene forteller at det var installert en valsemaskin, skjæremaskin, åtte tobakkspresser og en tørkeplate med egen skorstein i bygningen. I 1860 hadde tobakksfabrikken 30 arbeidere.
Pakkbua nærmest jernbanelinja ble først og fremst brukt til lagring av handelsvarer, men i første etasje var to rom innredet som fjøs.
Blikkenslagerverkstedet er en bakgårdsbygning som opprinnelig fungerte som kombinert snekkerverksted og bolig. Huset hadde kjeller med bakerovn, og loftet var innredet som værelse med trapp fra svalen. Innredningen på Maihaugen kommer fra blikkenslagerverksteder på Biri og fra en kobberslager i Kristiansund. Dette verktøyet representerer faget rundt 1900 da det i stor grad ble produsert blikk- og kobbervarer som kjøkkenutstyr og spann. Slike varer ble utkonkurrert av industriprodukter i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Verkstedet har også en del nyere verktøy fra blikkenslagerfirmaet J. C. Haugs Sønner på Lillehammer. Dette utstyret viser blikkenslageren som bygningshåndverker omkring 1950. Da var tilvirking av bygningsdetaljer som takrenner, beslag og ovnsrør den viktigste delen av blikkenslagerens arbeid.