Julingården er museets kjøpmannsgård med forretningslokaler, bondestue og lager i bakgårdsbygningene.
Julingården er satt sammen av bygninger fra tre kjøpmannsgårder sør for Mesnabrua på Lillehammer. Våningshuset med forretningslokaler og kjøpmannens bolig ligger ut mot Storgata. I bakgården ligger pakkbuer hvor handelsvarer ble oppbevart og bondestuer hvor bøndene som leverte varer til kjøpmannen kunne overnatte.
Bakgårdsbygningene fra Gundersengården er gjengitt i et maleri av Alf Lundeby fra 1907. Maleriet gir et fargerikt bilde av handelen i bakgårdene på Lillehammer med hester og sleder, bønder og byfolk.
Våningshuset, Julinbygningen, ble bygd av kjøpmann Hove i 1846. Da stod huset på en høy grunnmur mot gata og hadde smårutete vinduer i begge etasjer. Andre etasje ble benyttet til bolig, mens forretningen lå i første. Inngangen til forretningen var i bakgården. Her ble det solgt flere typer varer, alt fra matvarer til jordbruksredskaper. Handelsvirksomheten var basert på at bønder fra Gudbrandsdalen leverte jordbruksprodukter til kjøpmannen, og at han solgte dem videre. Bøndene fikk betalt i penger eller byttet til seg varer de hadde behov for.
I løpet av 1890-tallet ble forretningene mer spesialisert, og nye salgsmetoder ble tatt i bruk. Avisannonser, reklameskilt og utstillingsvinduer ble viktige i markedsføringen. I 1898 ble det satt inn to speilglassvinduer og inngangsdør mot gata i Julinbygningen. Først i 1911 fikk bygningen sitt nåværende utseende. Da ble gulvet i første etasje senket med 75 cm, og mot gata ble det satt inn to inngangsdører og store utstillingsvinduer. Bygningen har fått navnet fra familien Julin som eide den fra 1868 til 1911. Grunnleggeren av Maihaugen, Anders Sandvig, leide seg inn hos familien Julin da han kom til Lillehammer i 1885. Her bodde han og hadde sin tannlegepraksis fram til 1894.
Hjørnetilbygget på Julinbygningen ble bygd nytt på museet for å vise de karakteristiske brutte hushjørnene i gatekryssene på Lillehammer. Forbildet for tilbygget er Olstadgården, Storgata 61, og er bygd som en forlengelse av uthusrekka fra denne gården. Steintrappa mot gata med jerngelender var blant de fornemste i byen.
Mot bakgården er det en sveitserstilsveranda i tre etasjer. Julinbygningen hadde en tilsvarende veranda da den stod i Storgata. Den som er gjenreist på museet stammer fra en annen bygning. Verandaen er i sein sveitserstil og ble bygd i 1903.
Husfløyen som står i vinkel med våningshuset består av to bygninger som opprinnelig var bryggerhus og pakkbuer. De ble bygd på midten av 1800-tallet og er gjenreist slik de framstod rundt 1900.
I bakgården står to tømmerbygninger hjørne mot hjørne i rett vinkel. Den øvre er pakkbu, mens den nedre inneholder både bondestuer og pakkbuer. På taket er det en oppbygning med dør hvor man kunne heise varer opp på loftet til lagring.