Apotekeren bodde i andre etasje, rett over apoteket. På Maihaugen vises hvordan borgerskapet bodde i en småby i 1890-årene.
Andre etasje i Nordstrandsgården fra Storgata 64 i Lillehammer er innredet som apotekerens leilighet, Maihaugens byborgerleilighet fra 1900. Den viser hvordan de øvre sosiale lag i en mindre by levde for drøyt 100 år siden. Borgerskapet hadde som regel både bolig og næringsvirksomhet i samme bygning. Apotekerleiligheten ligger derfor i etasjen over selve apoteket. Utstillingen forteller om livet til de som bodde og arbeidet hos en apoteker. Den enkle innredningen i pikeværelset og kjøkkenet står i kontrast til resten av apotekerboligen og understreker de store sosiale forskjellene i husstanden.
Apotekerleiligheten består av gang, kjøkken, tre stuer, soveværelse og pikeværelse.
Stua
Røkeværelset
Spisestua
Soveværelset
Kjøkkenet
Pikeværelset
Leiligheten er tilgjengelig fra inngangen mot bakgården. En trapp fører opp til leiligheten i andre etasje. Mot bakgården ligger pikeværelse, kjøkken og soveværelse. Ut mot gata ligger de representative stuene: salong, røkeværelse og spisestue. De tre stuene ligger etter hverandre med dører mellom, i en filade, i bygningens lengderetning. Dette interiørmotivet var populært på 1700- og 1800-tallet.
Innredningen av borgerskapets stuer fulgte et fast mønster, og de ulike rommene hadde hver sin funksjon i selskapslivet. Et hvert vellykket selskap begynte med et lengre måltid i spisestuen. Der var det et stort spisebord med plass til 10-12 personer. Et annet viktig møbel var skjenken med oppbevaringsplass til servise og med en stor benkeplate som var nyttig ved servering under måltidene. Etter desserten gikk damene og herrene hver til sitt. I røkeværelset kunne herrene nyte pipene sine i fred. Dette var gjerne et forholdsvis lite rom preget av mørke maskuline farger. Noen gode lenestoler og et røkebord var obligatorisk. Biblioteket i leiligheten kunne også være der. Damene var henvist til salongen. Dette var gjerne hovedstuen i leiligheten hvor også mennene kom når pipen var røkt ferdig. Dette rommet hadde flere sittegrupper med plass til hele selskapet. Fargene var lysere enn i røkeværelset. Det største salongbordet sto midt i rommet med en stor lampe eller lysekrone over. Kveldens musikalske innslag kunne være sang akkompagnert av piano. Pianoet stod gjerne i et hjørne. Over pianoet hang det ofte en måneskinnslampe som så vidt gav nok lys til å lese notene.
Nordstrandsgården er restaurert til slik den var omkring 1900. Innvendig er malingslag og tapeter fra en modernisering som skjedde omkring 1898 rekonstruert. Tapetene hadde frodige blomstermotiver inspirert av jugendstil og tapetmønstrene til den engelske designeren William Morris. Dørene var dekorert med en mørk ådring, en maleteknikk som imiterer edle tresorter.
Vi vet ellers svært lite om hvordan andre etasje i Nordstrandsgården var innredet. Møblering og gjenstandsutvalg bygger derfor på dokumentasjon av andre apoteker- og borgerskapsleiligheter fra årene omkring 1900. Her har museenes fotomateriale vært en nyttig kilde. Et annet viktig utgangspunkt er apoteker Grundtvigs hjem i Lillehammer mot slutten av 1890-tallet. Thorvald Grundtvig var bare 27 år gammel da han overtok Lillehammer Apotek i 1896 etter sin far Otto Johannes Grundtvig. Apoteket lå i en gammel bygård i Mathiesens gate. Den unge Grundtvig valgte å flytte både apoteket og familiens bolig til en nyere og mer moderne gård. I 1898 kjøpte han en halvferdig hjørnegård ved krysset Jernbanegata-Kirkegata ved Stortorget. Han fikk innredet det store våningshuset med nytt apotek på gateplan og romslig og tidsmessig bolig i andre etasje hvor de flyttet inn i 1899. Dette hjemmet er dokumentert gjennom intervjuer av apotekerens barnebarn og slektninger.
Folketellingen fra 1900 viser husstandens sammensetning og er en viktig ramme for innredningen på Maihaugen. Den unge apotekeren hadde en stor husstand på i alt 12 personer. Apotekerfamilien bestod av mor, far og tre barn på ett, to og fem år. To yngre farmasøyter og en apotekerlærling bodde i samme hus. Det gjorde også gårdsgutten, barnepiken, stuepiken og kokkepiken. Apotekerleiligheten reflekterer småbyen omkring 1900, med borgerskap, tjenere og en profesjonell middelklasse representert i samme hus.