Du er her: Maihaugen: Maihaugen: Friluftsmuseet: Boligfeltet: 1980 - Block Watne - Block 18

1980 - Block Watne - Block 18

Block 18 var et populært ferdighus fra Block Watne. Bygget i vinkel og med valmtak ble det ett av ferdighusprodusentens store suksesser.


Block 18 var en populær modell for ferdighus gjennom mange år. Foto: Kåre Hosar/MaihaugenDette huset er bygget i 1980 i Lyngveien på Gardermoen i Ullensaker. Da hovedflyplassen ble bygget ble det i 1995 flyttet til Maihaugen.

Ferdig tilskåret til byggeplassen
Block Watne var på 1980-tallet en av de største ferdighusprodusentene i Norge. De hadde mange hustyper i katalogen sin, deriblant flere store hus som for mange var drømmehus med amerikanske forbilder. Men de hadde også enklere hus. Block 18 var en av de mest populære hustypene som et tidlig eksempel på et hus bygd i vinkel og med valmet tak. Huset er bygd etter precut-systemet, det vil si at materialene kommer ferdig tilskåret til byggeplassen og alt settes sammen der.

Mange hvite hus
En markant endring fra 1970-tallet er fargen på huset. Hvitt ble den dominerende fargen på nybygde hus i 1980-årene. Hvite vegger med brune vindusomramminger var den opprinnelige fargen, men eierne moderniserte huset ved å male rosa rundt vinduene og på de løse sjalusiene de monterte ved badevinduet. Taket har svart sementstein. Det er en rimelig etterligning av svart glassert teglstein. Huset har en boligflate på 95 kvadratmeter, som er litt under gjennomsnittet som i 1980 var 97,7 kvadratmeter.

Mor hjemme med barna i noen år
Huset er bygd for en familie med ett barn – og de fikk et barn til senere. De var 31 og 28 gamle da huset stod ferdig. Mannen var bilmekaniker og arbeidet på bilverksted. Han hadde en periode arbeidet for Sirkus Arnardo, som hadde vinterkvarteret sitt ved Gardermoen. Kona var hjemmeværende etter at barna var født.

Standardhus
De valgte Block Watne-hus etter å ha sett på mange andre typehus. Huset falt i smak. De fikk byggelån i Ullensaker Sparebank. Da huset var ferdig ble det konvertert til lån i Husbanken. De valgte et hus som var speilvendt i forhold til hovedtypen i katalogen. Da fikk de ettermiddagssolen inn på terrassen. Ellers ble huset levert som standard. Det var få endringer man kunne gjøre uten at det kostet mye. Enkelte små detaljer fikk de likevel snekkeren til å lage, slik som bueåpningene i dørene i stua.

Kaffetrakter og tastetelefon på kjøkkenet
Kjøkkenet er forholdsvis lite, men har plass til et spisebord. Komfyren og kjøleskapet ble kjøpt en stund etter at familien flyttet inn i huset. Fortsatt er det vanlig med farger på hvitevarene, slik som i 1970-årene. Kaffetrakteren er et hjelpemiddel som har kommet inn i kjøkkenet til erstatning for kaffekjelen. Familien har også fått to telefonapparater, og ett av dem henger på kjøkkenet. Det andre står i stua. Telefonen har nummertaster, ikke tallskive som de eldre telefonene. Det er Televerkets modell Tastafon Tele. For første gang på en standardmodell kunne man velge mellom flere ringelyder.

Koreapanel i stua
Stua er stor og bygd i vinkel. På mange måter virker den større enn den er, siden den også er gangareal. Man må gå gjennom stua for å komme til kjøkkenet og til soverommene. Stua er spisestue og stue. Da huset var nytt, hadde stua strietapet, men det ble etter noen år byttet ut med en lys tapet i damasketterligning og laminatplater i mahognietterligning på den innerste veggen – såkalt koreapanel. Samtidig la de vegg-til-vegg-teppe over det opprinnelige linoleumsbelegget.

Buesofa i velur og hvit TV
Familien prøvde ut flere møbleringsalternativer, men plassering av vinduer er med på å sette begrensninger for møbleringen. De overtok salongen brukt. Den er en buesofa med en lenestol, mens salongbordet er messinggult med glassplate. Det er en endring fra 1970-årenes vanlige salongtype, der sofaen vanligvis var sammensatt av en treseter og en toseter. Velur var et trekk som ble moderne i kontrast mot 1970-årenes grove møbelstoffer. Sofaen er ensfarget og markerer 1980-årenes overgang til en enklere stil enn den mønstrede som dominerte i 1970-årene. Overgangen mot lyse farger kan også ses på fjernsynet, som er hvitt. Huset har mange tekstiler i interiøret som gjenspeiler konas interesse for håndarbeid. Særlig gjelder det små heklede brikker i tidens pastellfarger. Rosa, lyseblått, lilla og mintgrønt var farger som var vanlige på 80-tallet.

Miniatyrflasker
På gardinbrettet over det store vinduet står en samling med miniatyrflasker. Dette er et eksempel på de små utstillinger man ofte finner i hjemmet. Det forteller om menneskers trang til å samle på noe – og å vise det fram. Frimerkesamling er en tradisjonell hobby. Mange jenter har samlet servietter. Miniatyrflasker vitner om folks feriereiser. Flaskene er kjøpt på reiser til utlandet.

Skjenken er en teakskjenk fra 1950-årene som er modernisert ved å males hvit.

Oppvarmingen av huset skjer med vedovn i stua og ellers elektriske panelovner.

Feriepenger til bad
Badet er forholdsvis stort, med badekar og stort servantskap. Standarden i huset var enklere, men eierne brukte feriepengene sine til en bedre badeinnredning det første året etter innflytting.

Vannseng
Foreldresoverommet ble utstyrt med en vannseng. Det var en sengetype som ble svært populær i 1980-årene. Utenfor soverommet er det en liten luftebalkong. Datteren, det eldste barnet, fikk rommet ved inngangen. Det er hennes egen hule, der hun innredet etter eget ønske. Minstebarnet har soverommet sitt ved siden av foreldresoverommet.

Mulighet for kjellerstue
Kjelleren går under hele huset og gir rikelig lagerplass. Det er vaskerom under inngangspartiet. Under stua ville familien gjerne innrede en kjellerstue. Arbeidet ble aldri fullført.

Stor terrasse
Fra stua er det utgang til den store terrassen. Den ble bygd et års tid etter at de flyttet inn. Dette ble uteplassen der familien oppholdt seg mest når de var ute, mens resten av hagen var lekeplass for ungene. Terrassen har god plass til stoler og bord, og kan brukes i forskjellig vær siden den er delvis overbygd. Dette gjorde den godt egnet til grilling.

Campingferie
Familien brukte ellers mye av fritiden sin utenfor hjemmet. De hadde campingvogn som for det meste stod fast plassert på en campingplass i Sverige. I helger og ferier tilbrakte de mye tid der. Der var det flere andre familier som dannet et fast naboskap med et sosialt liv.

De fikk aldri bygd garasje, men har alltid hatt bil. De byttet ofte og hadde mange forskjellige biler.