Tessaker

Tessak er en type sabel. Det vil si at klingen på sverdet er krum. Tessaker ble kjøpt inn av den dansk-norske stat på slutten av 1500-tallet og det ble gjort ytterligere  innkjøp mellom 1617-28. Flere hundre av disse våpnene finnes på Maihaugen. Tessakene er folkets våpen, mens kårder var mer vanlig for overklassen som offiserer, embetsmenn og byborgere.

Slaget ved Kringen

Det store antallet tessaker i Gudbrandsdalen har blitt feiltolket som beslaglagte våpen fra den skotske leiehæren ved Kringen i 1612. Tessaker har blitt klassifisert som Sinclair-sabler etter kaptein Sinclair som var en av de skotske offiserene. Bildet viser området ved Kringen antagelig tidlig på 1800-tallet, med Sinclairs monument lett synlig til venstre i bilde.

Under Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og Sverige forsøkte svenskekongen Gustav II Adolf å rekruttere skotske leiesoldater. Oberst Ramsey ble leiehærens leder og hadde med seg flere offiserer som broren Alexander Ramsey, Robert Ker og kapteinene George Hay og George Sinclair.

I 1612 satte to skip med soldater seil mot Norge. Leiehæren kom i land i Romsdalen ved Åndalsnes. Fra dette område skulle hæren bevege seg østover

Kårder

Kårder har har rett klinge og var mer et fekte- og støtvåpen. Kården nedenfor er en rapir. Rapiren er spiss og eggen er ikke spesielt skarp.  Grepet er formet som en kopp og gir hånden beskyttelse. Rapirer var vanlig på 16- og 1700-tallet.

Denne rapiren er fra mellom 1600-1630. Grepet er rikt dekorert med innlagt gull. Den kan ha tilhørt en velstående embets- eller adelsmann. Christan 4. (1588-1648) ble avbildet med en tilsvarende rapir.

Christan IV (1588-1648)

Christian ble født i april 1577 og han var kun 11 år da hans far Fredrik II døde. Danmark var et valgkongedømme der den danske adel i Riksrådet valgte tronfølgeren. I 1588 valgte riksrådet en formynderreggjering for Christian, og i 1597 ble han kronet til Konge. Christian IVs regjeringstid settes fra 1588 til 1648, altså 60 år.

Christian IV giftet seg med Anna Kathrine Brandenburg. De fikk blant annet den senere Fr edrik III som sønn. I alt fikk Christian IV 23 barn.

Av alle dansk-norske konger var det Christian IV som besøkte Norge flest ganger. Norge var viktig for rikets finanser, spesielt innen fisk, trelast og bergverksindustri. 

Norske hær

Christian IV drev en aktiv og ekspansiv utenrikspolitikk. I denne perioden ble det satt igang flere tiltak for å styrke det norske forsvaret. Ved en kongelig krigsordinans ble den norske hær etablert i 1628. Hæren ble organisert som en vernepliktshær med fem regimenter og tre kompanier. Også kjøpstadene og byene fikk styrket sitt forsvar gjennom etablering av 14 borgerkompanier. Store ressurser ble brukt til å kjøpe inn våpenmateriell, til bygging av festningsverker og verving av utenlandske offiserer. Flere tyske offiserer ble vervet, blant annet Georg Reichwein som kom til Norge i 1628.

Offiserspallask

Dette er sabler brukt av offiserer. Klingen (sverdbladet) til pallasken er tveegget og rett. Begge har parérplate for beskyttelse av hånden med kongens speilmonogram. Den ene har Fredrik V (1746-1765) speilmonogram, mens pallasken nedenfor har Christian VII (1766-1808) speilmonogrammet.

Fredrik V (1746-1765)

Fredrik ble født i 1723 og var sønn av Christian VI og Sophia Magdalen av Brandenburg-Kulmbach. I 1743 giftet han seg med prinsesse Louise som var datter George II av Storbritannia. Louise døde i åtte år senere i barselseng. I alt hadde de fem barn som overlevde. Fredrik giftet seg på nytt og denne gangen med Juliana Maria av Brunswick-Wolfenbüttel.

Politisk ble Fredrik V ikke sett på som en dyktig regent, men han var populær. Han snakket dansk og tok ofte del i byens nattliv. Kulturelt og økonomisk var regentperioden en oppgangstid. Fredrik grunnla Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1754. I samme år kjøpte West Indiske Øyer.

Det økonomiske idealet var merkantilismen. På 1600-tallet foregikk det en sterk sentralisering av makten. I Danmark.Norge resultrerte dette i at kongen ble suveren og makten absolutt under Fredrik IIIs kupp i 1660. Økonomisk skulle merkantilismen legge til rette for en sterk militær statsmakt, gjennom større handelsoverskudd og reguleringer som tollmurer, monopoler og privilegier.

Politisk og militært beholdt Danmark-Norge sin nøytralitet under seksårs krigen fra 1756 til 1763. Krigen var omfattende og involverte stormaktene i Europa og Nord-Amerika. Også Danmark-Norges nabo og konkurrent Sverige deltok.

Denne sabelen er satt sammen av to deler fra ulikt tidsrom. Sverdbladet (klingen) har speilmonogrammet til Fredrik V. som var Christian VII far, mens grepet har synlig speilmonogram med Christian VII. Bladet kan derfor dateres til ca. 1750. I våpensamlingen finner vi mange eksempler på at grep og sverdklinger fra ulike tidsperoder ble satt sammen.

Christian VII (1766-1808)

Christian VII ble født i 1749 og arvet tronen fra sin far Fredrik V i 1766. Samme år giftet han seg med Carloline Mathilde som var søster til den engelske kongen George III.

Christian regjerte i mange år, men i realiteten var styre av landet overlatt til embetsmenn og innlytelsesrike personer. Kongen led av sinnslidelse. Under en utenlandsreise i 1768 møtte han legen Johan Friedrich Struensee som fulgte kongen tilbake til Danmark og ble hans livlege. Kort tid ette ble Struensee utnevnt til dronningens kabinettsekretær, noe som startet indre splid og maktkamp i hoffet.

Arveprinsen Fredrik, enkeronning Juliane Marie, kabinettsekretær Ove Høegh-Guldberg og høytstående offiserer arresterte Struensee og fikk han dømt for maktmissbruk og for å ha et forhold til dronning Carloline Mathilde. Johan Friderich Struensee ble dømt og henrettet i 1772. Hans høyre hånd ble hugget av for deretter å bli halshogd. Liket ble lagt på hjul og steil, en avstraffelsesmetode som var vanlig helt tilbake til middelalderen.

Grep med rokkeskinn

Denne offiserspallasken har ikke parérplate, men to påsmidde bøyler for beskyttelse av hånden. På grepet er løvehodet tydelig og håndtaket er trukket med rokkeskinn. Bruk av skinnet til rokkefisken var vanlig. Skinnet er slitesterkt og overflaten er ruglete noe som gir et godt grep uten at taket glipper under fekting.

Britiske sverd

Maihaugen har to sverd antagelig produsert i Skottland. Begge antagelig offisierskårder med rett sverdblad. Grepet er produsert ca. 1650 og var en vanlig type i Skottland. Dette sverdet har nok på en eller annen måte funnet veien til Norge. Sverdet er satt sammen av to deler fra forskjellig tidsperiode og produksjonsland. Selve klingen eller sverdets blad har speilmonogrammet til den dansk-norske kongen Fredrik IV (1699-1730). Speilmonogrammet er vakkert forgylt inn i bladet.

S. Harvey

Det neste skotske sverdet har også en spennende historie. På dette sverdet er både grep og blad med stor sikkerhet produsert på de britiske øyer. Grepet har samme form som de som ble produsert i Glasgow. Sverdbladet eller klingen er merket med S. Harvey 1755. Harvey var en engelsk sverdprodusent på siste halvdel av 1700-tallet. Noen ganger signerte han bladet. Det finnes et eksempel på dette på en birtisk kavaleri kårde tilhørende National War Museum i Skottland. Sverdbladet er også merket med initialene GR rett under en krone.