Gevær var vanlige våpen i Norge på 1600- og 1700-tallet og ble brukt både i krig og i fredstid til jakt.
I motsetning til Europa var den norske bonden selveiende. Det vil si at bondens eide sin egen jord og de rettigheter som fulgte gården. Rettigheter gjalt også tilgang til almenningen for felles beiting for kyrene, jakt og fiske. I andre land i Europa var jakt kun forbeholdt de priviligerte som konge og adel.
Hjullåsgevær
Hjullåsen var en tidlig oppfinnelse og avløste luntelåsen. Luntelåsgeværer hvor man antente kruttet med en brennende lunte var upraktiske og vanskelig å håndtere. Skytevåpen med avansert avfyringsmekanisme var dyre på 1500-tallet, men den våpenteknologiske utviklingen gikk i denne retningen. Skytevåpen ble billigere og dermed mer og mer allemannseie på 1700-tallet. Maihaugen har også flere pistoler med hjullåsmekanisme.
Flinlåsgevær
Flinlåsen var en teknologisk forbedring og forenkling. Flintlås kom mot slutten av 1600-tallet, og avløste blant annet snapplåsmekanismen som Reichweins revolver er eksempel på. Snapplåsen er forløperen til flintlåsen.
Gevær ble bruk i krig, men en annen viktig bruksområde var jakt. Alle gevær som hjullås-, snapplås- og flintlåsgeværer er såkalte munnladningsgeværer. Det vil si at krutt og kuler ble ladet forfra i løpet. For oppbevaring av krutt brukte man krutthorn. Krutthorn var som regel flott dekorerte, og ofte med bibelske figurer.
