Laggeren lagde beholdere av tre. Kinner, smørbutter, melkebøtter, ølkanner, dunker, kar og bøtter var i bruk på gårdene i bondesamfunnet og i husholdningene i byene for å oppbevare, tilberede og servere mat og drikke i.
Laggeteknikken har vært kjent i Norge fra folkevandringstida. I byene gikk håndverkere i lære, men også på landsbygda fantes det spesialister på arbeidet. Noen bønder var nevenyttige og lagde selv det husholdet hadde bruk for.
Et lagget kar består av en rund eller oval bunn, og en vegg med staver som er holdt sammen av minst to rekker med trebånd. Til forskjell fra bøkkeren som produserte tønner med buet vegg og bunn i begge ender, tilvirket laggerne åpne kar med rette vegger av staver.
Laggeren brukte forskjellig typer materialer. I matbeholdere var det viktig å bruke noe som ikke satte smak. Derfor ble ølkanner og smørkanner lagget av einer. Ellers ble gran og furu mye brukt.
Det meste av utstyret i laggerverkstedet kommer fra Gudbrandsdalen. Verkstedet er fra tida før 1940.