Buntmakeren sydde klær av pels. Skinnpelser og -kåper, luer, muffer og sledefeller var noen av produktene.
Kunsten å skjære til skinnstykker var en vesentlig del av buntmakerens arbeid. Skinnflatene ble sydd sammen av småstykker som skulle passe sammen i form, farge og hårlengde.
For å bli kvitt utøy og støv ble skinnene pisket med kjepper. Piskingen foregikk i en bestemt rytme med korte og lange slag. Før buntmakeren tok til å skjære opp skinnet ble det spent ut med spiker på en flate. Tradisjonelt har buntmakeren sydd for hånd, men fra tidlig på 1900-tallet ble symaskinen mer vanlig.
Utstyret i dette verkstedet kommer hovedsakelig fra to buntmakere på Lillehammer. Det viser et verksted fra tida 1880 til 1920.