Løytnantstua er drøye ni meter bred og 10 meter lang. Den har en etasje med flat himling. Ovenpå er det et stort loft, ulloftet, som aldri har vært innredet til boligfunksjoner. Det ble benyttet til oppbevaring av ull, og tømmeret er fremdeles ubarket innvendig. På den nordre gavlveggen er det en åpen sval som ligger inni bygningskroppen i hele husets bredde. For å komme opp fra tunet, må man gå opp ei trapp i vestenden av svala. Planen er delt inn i tre rom, to små mot øst og ei stor stue mot vest. Fra svala er det ei dør inn til det ytterste siderommet og ei til stua. Fra stua kommer man inn i det innerste rommet. De to små rommene er utstyrt med hver sin peis som ligger rygg mot rygg. Over dem er det murt opp en gedigen skorstein. I tømmerveggen mellom stua og pipa er det bare et lite hull til gjennomføring av et ovnsrør. Hovedrommet kan dermed ikke ha vært oppvarmet med noe annet enn en vindovn. Det innebærer at stua ikke kan ha vært tillagt kjøkkenfunksjon. Under den vestre delen av huset er det kjeller, eller aurbu, hvor det ble oppbevart mat som skulle holdes kjølig.

Det har vært liten tvil om dateringen av Løytnantstua. Tradisjonen forteller at det var Christen Paulsson som bygde huset. På peisjernet er årstallet 1709 banket inn sammen med Christens initialer, CPS. Årringsanalysen av tømmeret viser at det ble felt i vinterhavåret 1706-1707. Trolig ble huset tømret i løpet av 1707 og ble deretter stående de to neste vintrene for å sige fra seg før peis og pipe ble murt opp og resten av innredningen kom på plass.

Løytnantstua er et eksempel på at enkelte bønder kunne være forholdsvis eksperimentelle i husbyggingen og at ikke alle våningshusene fra perioden nødvendigvis kan klassifiseres som enten akershusisk eller treromsstue. Vi ser at Løytnantstua på flere punkter bryter med karaktertrekkene til disse bygningstypene. For det første er møneretningen snudd slik at inngangen er på gavlveggen. I tillegg har den flat himling og to inngangsdører fra svala. Det mest grunnleggende bruddet med den lokale byggeskikken er likevel at Christen velger å fjerne peisen og dermed matlagingen fra stua. Dermed bryter han den lange tradisjonen med at stua skulle være et flerbruksrom og går et langt skritt i retning av funksjonspesifisering av de ulike rommene i våningshuset.

Ser vi nærmere etter, har Løytnantstua flere likhetstrekk med våningshuset fra Ullinsvin enn med en vanlig akershusisk stue. I 1707 var prestegårdsbygningen fremdeles et av de flotteste husene i bygda, og det kan virke som om det var derfra bonden på Bjørnstad fikk inspirasjon. Løytnantstua er i likhet med prestegårdsbygningen i en etasje med flat himling. Begge husene har to inngangsdører lagt til en åpen sval som er trukket inn i bygningsvolumet. Idéen med separat kjøkken og stua som et rent oppholdsrom er også noe han må ha kjent fra prestegården. Til og med plasseringen av inngangspartiet til gavlveggen kan indirekte være et motiv hentet fra Ullinsvin. Med nåværende takkonstruksjon har ikke Prestegården hovedinngang fra gavlveggen. Vi vet imidlertid gavlveggene faktisk er lengre enn inngangsfasaden og at huset opprinnelig kan ha hatt valmtak. Inngangsfasaden på prestegårdsbygningen kan dermed ha liknet mer på Løytnantstua enn den gjør i dag.