I motsetning til årestua fra Tolstadskriden ble årestua fra Vik endret betraktelig ved flytting til museet. Den ble rekonstruert på Maihaugen som årestue for å supplere inntunet på Bjørnstad i 1913. Ved gjenreisingen ble vindusåpninger på gavlveggene kabbet igjen, ei bakstue ble fjernet, og svalen ble ombygd. Huset var opprinnelig en akerhusisk stuetype, men interiøret framstår nå som et stort rom siden de innvendige skilleveggene mellom kleven og stua også ble fjernet under gjenoppføringen på museet. Rekonstruksjonen ble begrunnet i at man mente å se spor etter en ljore i takkonstruksjonen og at huset gikk for å være svært gammelt i lokal muntlig tradisjon. Utenom dette finnes det ikke holdbart belegg for at bygningen noen gang har vært en årestue. Rekonstruksjonen ser heller ut til å være motivert av ønsket om å komplettere tunet på Bjørnstad og erstatte et eldhus som brant ned i 1886. Schirmer hevder at dette var ei årestue. På et kobberstikk av tunet på Bjørnstad fra 1860 er imidlertid eldhuset framstilt som en loftsbygning med skorstein. Det kan derfor se ut til at eldhuset som brant i 1886 ikke var ei årestue. Slik kommenterer Sandvig alderen på årestua fra Vik: "Stuen er stor og rummelig, og den har adskillig av middelalderens stemning over sig. Men den kan neppe være eldre enn frå siste halvdel av 1500 tallet."

Årestua fra Vik var det andre huset som Roar Hauglid omtalte i artikkelen Maihaugens to Årestuer. Han konkluderer med at: "... stuen fra Vik i Kvam er en vanlig stue fra 1700-tallet, og at rekonstruksjonen av den som årestue bygger på et sviktende grunnlag." Det er særlig den akershusiske planløsningen han legger vekt på, og et kobberstikk fra 1860 som viser stua i sin opprinnelige form med vinduer, skorsteiner og bakstue.

Tømmeret i stua fra Vik er flatteljet innvendig. Det var derfor ikke mulig å finne stokker med barkrester. Dateringene herfra gir dermed ikke nøyaktig hogstår for tømmeret. Likevel gir de en øvre grense for husets alder. På sju av de 10 daterte stokkene er ytterste årring fra 1650-tallet. Den yngste er fra 1658, men siden det mangler en eller flere årringer ut til barken, kan vi ikke bestemme hogståret nærmere enn at det må være noen få år senere enn 1658. Trolig er huset bygd en gang i løpet av 1660-tallet.

Det ser ut til at Hauglids bygningsanalyse er korrekt med unntak av alderen. Vi vet nå at peisen var tatt i bruk på de større gårdene i Fron tidlig på 1600-tallet. Det er dermed lite sannsynlig at man på en gård på størrelse med Vik ville bygd en årestue så sent som i 1660. Trolig var stua allerede fra starten utstyrt både med peis og vinduer. Stua fra Vik må derfor betraktes som et tidlig eksempel på ei akershusisk stue.