Du er her: Maihaugen: Sigrid Undsets hjem: Sigrid Undsets hage: Hagevandringer

Hagevandringer

Gartner Bjørn Mølmen

Fra bed til bed – hagens mangfold

Bedet ved plankegjerdet. Foto: Bjørn Mølmen/ Bjerkebæk

Bedet ved plankegjerdet
Arts & crafts bevegelsen tidlig på 1900 – tallet hentet inspirasjon fra de landsens bondehagene i England. Dette var overdådige bed fulle med blomster, og det var Gertrud Jekyll som i perioden fra 1900 til 1930 stod i spissen for denne bevegelsen. Hun ga ut mange kjente bøker om blomster og hagebruk.
Dette bedet er utformet i denne stilen, frodig og fargerikt med stauder i mange former og fasonger.Den særegne martagonliljen. Foto: Bjørn Mølmen/Bjerkebæk

En av de mest særpregede plantene i hagen er martagonliljen. Det er en plante som kom til Norge med klostervesenet i middelalderen, og her på Bjerkebæk har den stått i bed og er nå spredt utover hele hagen. Den finnes her både som hvit og lilla.

Phlox i full flor. Foto: Jan Haug/utsnitt
Rabatt langs hagegang
Denne stauderabatten har en helt annen stil – her står plantene en og en i bedet, som solitærplanter. Det gir et stramt inntrykk til hagegangen. Her er bl. a. ridderspore, pion og keiserkrone.

Phloxbed
Opp mot husene, i den delen av hagen som er favnet av de tre bygningene, ligger phloxbedet. Dette er fylt opp med mange sorter høstfloks som gir hagen flott fargespill utover ettersommeren.

Snøklokkene er det første som blomstrer i hagen, allerede fra tidlig i april. Foto: Bjørn Mølmen/Bjerkebæk

Løkplanter
Fra den første snøen forsvinner er hagen dekket av gamle løkplanter som har spredt seg i hagen: snøklokker i store mengder brer seg, avløst av blå scilla.


Hagemuren
Nedover i hagen langs frukthagen står en hagemur som har vært en dekorativ mur plantet til på toppen med krypende vekster som sedum og takløk. Denne er i ferd med å bli restaurert.
Hagens stil er inspirert av nyformalismen, en retning innen hagekunsten som slo igjennom i Norge i årene før Sigrid Undset kjøpte Bjerkebæk. Særpreget med denne stilen var rette murer, stier og store staudebed, ting man finner igjen i hagen på Bjerkebæk.

Hagemuren med grønnsakhagen i forgrunnen. Foto: Rigmor Delphin omkring 1946. Hagemuren før restaureringen 2008. Foto: Bjørn Mølmen

Skogen var i sin tid en åpen bjørkeskog som var et hestebeite. Nå, mange tiår etter, er den kraftig gjengrodd. Bekken på Bjerkebæk ligger i skillet mellom hagen og skogen og gjør at grunnen her er svært fuktig, noe som setter sitt preg på vegetasjonen. Her kommer et vell av hvitveis tidlig om våren; hele skogen er dekket. Senere blir hvitveisen avløst av firblad, en liten plante med 4 korsstilte blad og en blomst i sentrum som senere gir en blå, giftig frukt.

Et vell av hvitveis i skogen i mai. Foto: Bjørn Mølmen/ Bjerkebæk

I tillegg finnes det rester av det gamle hagelivet her. Staudene lungeurt og bergenia vokser forvillet i skogen, det samme gjør prydbuskene berberis og snøbær.

Fugleliv
Det er også et yrende fugleliv i skogen. I perioden fram til sankthans er det trosten som har tatt over skogen, i tillegg til alle småfuglene. Det er ikke vanskelig å få øye på fugleredene omkring i trærne når man går langs den skyggefulle stien.

”Saan som iaar har det aldrig vært med løgplanter, tette tepper av sneklokker og scilla, digre kranser av perlestikker – og nu blomstrer pinseliljerne nedover hele havegangen, kirsebærtrærne staar som skyer, heggen er i fuldt flor, (den vesle heggen ved peisestuedøren saa nydelig, en eneste kjempebukett). Løitnantshjerterne har begyndt, de blaa iris viser knopp – og enda er vi bare i slutten av mai.