Åpne vanne
Åpne vanne, åpne vanne!
Hele vinterens lange lengsel,
nå den bliver helt til trengsel.
Neppe ses en sjøblå strime; -
som en måned er hver time.
Åpne vanne, åpne vanne!
Solen smiler, isen trotser,
nyter den som skamløs fråtser:
Knap har solens munn forlatt den,
og den fryser til om natten.
Åpne vanne, åpne vanne!
Storm må til, stormen kommer,
skyller frem fra andres sommer
frie bølger, sterke bølger, -
brak og brått og synkning følger.
Åpne vanne, åpne vanne!
Atter luft og berg seg speiler;
der en damper, her en seiler,
innad bruser bud fra verden,
utad mot en kampstor ferden.
Åpne vanne, åpne vanne!
Solen ildner, regnet svaler,
jorden reiser seg og taler.
Sjelen svarer, skjelver, lyer:
kraften er der som fornyer.
Bjørnstjerne Bjørnson. Trykt i "Tidstavler", 1873