• Bolighus bygget 1995
• Carport bygget 2001

På

Sveitserstil igjen
1990-tallet var det en tendens hos flere ferdighusprodusenter til å overføre detaljer fra eldre tiders byggeskikk til nye hus. Særlig var det detaljer fra sveitserstilen som ble populære. Ferdighusprodusenten Hetlandshus, som senere ble innlemmet i Block Watne, var en ferdighusprodusent som var tidlig ute med disse tendensene. Deres hustype Tradisjon var i hovedform og detaljer inspirert av eldre sveitserstilshus. Vi kjenner igjen sveitserstilen på det bratte taket, krysspostvinduene og de dekorative detaljene i gavlene. Det store vinduet på hagesiden av huset har trekk fra jugendstilen.

Ferdighus
Tradisjon ble tegnet av Kjell I. Reianes. Tradisjon er ett av de mest fleksible ferdighusene som er produsert. Det kunne leveres i et stort antall varianter. Det kunne leveres for bratt, skrånende eller flat tomt, og det kunne leveres med halvannen etasje eller to fulle etasjer. Planløsning og hovedtrekkene i bygningen var likevel det samme. Husets bruksareal er 129 kvadratmeter. Det er under gjennomsnittet for 1995 som er 144,2 kvadratmeter. Dette huset har halvannen etasje slik normalen var i 1990-årene. Tradisjon var Hetlandshus mest populære hustype midt på 1990-tallet.

Boligfelt
En stor del av husbyggingen på 1990-tallet skjedde ved at ferdighusprodusenter kjøpte opp et tomteområde og laget en bebyggelsesplan, for så å selge enkelttomtene med klausul om å bygge bestemte hustyper fra vedkommende produsent. Mange slike byggefelt fikk derfor et godt planlagt og enhetlig preg.

Dette huset er nyoppført på Maihaugen og det er innredet med forbilde i et tilsvarende hus på Lillehammer. Familien består av foreldre og to barn. Begge voksne er i slutten av 30-årene og i sitt andre ekteskap. Mannens sønn fra et tidligere ekteskap bor der i helgene. Statistikken for 1986-90 forteller at i 14,1 % av alle inngåtte ekteskap var minst en av partene skilt og i 7 % av ekteskapene var begge partene skilte fra før.

Akademikerhjem
Både mann og kone er akademikere. I hjemmet ser vi det gjennom den mengden av bøker som finnes der, med stor vekt på fagbøker. Andelen av befolkningen med høyere utdannelse har økt kraftig i løpet av etterkrigstiden. I 1950 hadde 3 % av den voksne befolkningen i Norge universitets- eller høyskoleutdannelse. I 1992 hadde andelen økt til 17,1 %.

Stua
Stua i huset ligger mot sør, på den lyseste siden. Veggene i stua er gule, en farge som ble vanlig i stueinteriører i 1990-årene. Tekstilene i gardiner og duker er preget av sterke farger som en kontrast til 1980-årenes sarte pastellfarger. Møblene er delvis møbler de hadde fra før de bygde huset. Det meste er kjøpt i butikker til store møbel- og interiørkjeder. Mye er kjøpt på IKEA, selv om nærmeste IKEA-butikk ligger 200 kilometer borte. Stua har både fjernsyn og video i tillegg til et musikkanlegg med CD- og kassettspiller. CD-spilleren er for ny til at platesamlingen er blitt stor.

Macintosh
Plassen i trappehallen mellom stua og kjøkkenet er benyttet som arbeidsrom for de voksne. Der står pc-en, en Macintosh av litt eldre dato som er byttet ut på arbeidsplassen mens om fortsatt kan gjøre tjenesten privat. Telefonen er også plassert på arbeidsplassen sentralt i huset. I tillegg står det en telefon i loftstua i andre etasje. Huset er basert på åpne løsninger med få dører. Fra arbeidsplassen er det stor åpninger inn mot stua og inn mot kjøkkenet.

Kjøkken
Kjøkkenet er stort og markerer at det er et mye brukt rom for familien. Der er det også dør ut til terrasseplattingen og hagen. Kjøkkeninnredningen har godt med skapplass. Kjøkkenet er rikt utstyrt med elektriske hjelpemidler. Komfyr og kombinert kjøle- og fryseskap er en selvfølge. Kaffetrakteren også. I løpet av de siste årene var også mikrobølgeovn nærmest blitt allemannseie og det samme med oppvaskmaskin. Alt utstyret bærer preg av en familie der begge voksne er i arbeid slik at hjemmet skal være utstyrt slik at det er mest mulig arbeidsbesparende. I kjøkkenskapene står kjøkkenutstyr og matvarer. De forskjellige eskene med matvarer forteller om en endring av matvanene i befolkningen. I fryseskapet finnes en del ferdigmat, slik som pizza som er klar til oppvarming i stekeovnen. Ellers finner vi spagetti og annen form for som forteller om impulser fra andre lands mattradisjoner.

Andre etasje
I andre etasje er det loftstue, tre soverom og bad. Loftstua er ungdommens rom, der har de sitt eget fjernsyn. Barna har egne rom. Rommet til familiens 12 år gamle sønn forteller om de aktiviteter han er med på. Korktavler og settekasser er rommets utstillingsplasser. Settekassene forteller at han samler på kindereggfigurer.

Bad
Badet er stort, og gir god plass både til badekar, dusj, klosett, vask og vaskemaskin. Her ser vi også hvilken vekt overflodssamfunnet i 1990-årene la på personlig velvære med forskjellige kroppsprodukter.

Varmekabler
Huset blir varmet opp av vedovnen i stua og elektriske panelovner. Vedovnen er mer effektiv enn gamle vedovner og utnytter veden langt bedre. På 1990-tallet var det blitt vanlig med elektriske varmekabler i golvet på bad. Dette huset har en enkel standard, og varmekabler ble ikke prioritert som tilleggsutstyr ved byggingen.

Carport
Familien hadde bil, og bygde en åpen carport. Den ble bygd sammen med en utebod. Et par år senere bygde de en platting som uteplass inntil carporten. Hagen er ikke stor og har en del prydplanter – mest lettstelte busker. Et trekk som er nytt i forhold til eldre hager er bruken av store blomsterpotter, slik vi ser ved inngangen til huset.

Å bygge hus i 1990
Hvor skal man bygge? Å finne tomt er en av de første oppgavene. I de fleste kommuner vil det være tilgjengelige tomter i regulerte boligfelt. Skal man bygge i sentrale strøk er det ofte lettest å kjøpe tomt gjennom et boligbyggefirma. De kjøper opp tomteområder, lager reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, ordner med utbygging av veier, vann, kloakk og tilførsel av strøm, telefon og fjernsynskabel. Man kan selv velge hus fra firmaets katalog.

Ferdighusfirma
Ferdighusfirmaene har ofte hus i forskjellige stiler, størrelser og prisklasser, og de har hus til flat, skrånende og bratt tomt, slik at de fleste kan finne en hustype de liker. Byggingen av huset og den faste innredningen er det boligfirmaet som utfører, men noen valg kan gjøres av byggherren. Boligfirmaet koordinerer alle håndverkerne som skal gjøre et arbeid i huset.

Det er mye større valgfrihet i 1990 enn i 1790. Eller kanskje sitter tradisjon og trender som en bestemmende faktor også nå?

Ulike treslag
Tilgangen på byggematerialer er stor – med store byggevarebutikker i de fleste bygder. Mens et hus i 1790 nesten utelukkende bestod av lokale treslag som gran eller furu er et hus i 1990 en sammensetting av mange forskjellige treslag og mange syntetiske materialer. Det er edeltre i golv og dører, vinyl eller keramiske materialer på golv og vegger, gipsplater og fiberplater i tak og vegger. Og felles for alt er at det er kjøpt, ikke produsert på egen grunn.

Trehus med panel
I 1990 var trehus fortsatt det dominerende i Norge. Utvendig panelt med trepanel og malt eller beiset i forskjellige farger, innvendig kledd med panel eller plater for maling, og i veggen ligger isolasjonsmateriale i form av mineralull.

Taktekking
Også for taktekking var utvalget mye større i 1990. Sementstein var det vanlige, gjerne farget for å etterligne tegl. Teglstein var et dyrere alternativ. Papp – gjerne i form av shingel – var et enklere alternativ. Og det fantes et stort utvalg med metallplater til taktekking.