Moelvenhus

Moelven Bruk i Moelv i Ringsaker var en av de store ferdighusprodusentene på 1970-tallet. De brukte landets ledende arkitekter til å formgi husene sine. Moelvenhusene ble likevel sterkt kritisert fordi de ikke tok hensyn til lokal byggeskikk og for at de ikke ble tilstrekkelig tilpasset terreng og miljø.

Seksjonshus

Moelvens hus var seksjonshus – bygd ferdig på fabrikken og fraktet i seksjoner til stedet huset skulle stå. Huseieren måtte på forhånd ha sørget for oppsetting av grunnmur. Seksjonene ble så i løpet av noen få timer satt sammen på stedet. Det eneste som manglet var muring av pipe og tilkobling av vann, kloakk og elektrisitet. Så var huset klar til innflytting. Byggeprosessen var effektiv, men ga små muligheter for individuelle tilpassinger. Av praktiske årsaker er alle rom med vanntilkobling plassert i samme seksjon. Endeseksjonen i huset har derfor kjøkken, bad og toalett i tillegg til et lite soverom. Huset er varmet opp av en oljekamin i stua og med elektriske panelovner.

Stort med 92 kvadratmeter

Huset fra Lyngveien 11 på Gardermoen er av typen Senior MK 4001 P-322. Det er tegnet av arkitektkontoret Helge Abrahamsen, Hans Grinde og René Philipp i Oslo. Boligarealet er 92 kvadratmeter. Det er litt over gjennomsnittet for nyoppførte boliger i 1970-årene.

Barkbrunt med takpapp

Utvendig er huset beiset brunt slik de aller fleste husene var på 1970-tallet. Barkbrun ble denne fargen kalt. På taket er det pappshingel. Det er takpapp som har form av takstein, men som er mye tynnere og lettere enn tegl og betong.

Håndverkerfamilie

Lyngvegen 11 ble bygd som bolig for en familie på tre. Familiefaren var håndverker, moren var for det meste hjemmeværende husmor. De hadde tre barn, men bare yngstemann bodde fortsatt hjemme da de flyttet inn i nytt hus. Foreldrene var 36 og 38 år da de flyttet inn, og sønnen var 15. Før de valgte hustype hadde de vært på besøk i et visningshus av samme type som de valgte. De bygde huset med lån i Husbanken.

Kjøkken med fargede hvitevarer

Kjøkkenet er ikke stort, men har plass til kjøkkenbenk og en mindre spiseplass. Kjøkkenet er forholdsvis smalt – men det er en praktisk arbeidsplass. Med benk på begge sider var det kort veg mellom de enkelte funksjoner i rommet. Det er god skapplass – plass nok til den mengden av kopper og tallerkener som ble vanlig i 1970-årene. Det er grønne og brune glass, oransje og brune kopper. Hvitevarene på kjøkkenet er heller ikke hvite lenger. Kjøleskapet og komfyren er begge brungule. Vaffeljern og brødrister har også sterke farger.

Gangen har dører inn til soverommene, badet og toalettet, kjøkkenet og stua og til kjellertrappen. Der er også sikringsskapet med de sentralt plasserte lysbryterne for alle rom. Rommet har bare plass til en garderobehylle og et entresett med kommode og speil. På kommoden står telefonen – en grå telefon med tallskive der ringetonen er en plystrelyd.

Vinkelstue med stressless og fjernsyn

Stua er det store rommet i huset. Den er bygd i vinkel og gir plass for spisebord og to salonger. Møbleringen er i hovedtrekk den vanlige i tiden. Salongen har en treseter sofa, en toseter og en lenestol, og ved salongen står en veggseksjon med hyller og skap til bøker, pyntegjenstander og dekketøy. Et nytt element i stueinteriøret er fjernsynet som i 1970-årene nærmest var blitt allemannseie. I mange hjem ble fjernsynet det elementet som bestemte innredningen i stua. 1970-årene er tiåret da stresslesstolen slo igjennom. Den høyryggede stolen med sving og regulering av rygg og sete var godt egnet til å stå foran fjernsynet. Tilpassingen til fjernsynet ser vi også i lenestolen til salongen. Den har også sving på foten, slik at den kan snus mot fjernsynet eller mot bordet etter behov.

Brunt, oransje og store mønstre

Interiøret er dominert av brune farger. Treverket er teak, mahogni og palisander, om det ikke er brunbeiset bjørk eller furu. Teak var blitt moderne i 1950-årene og var det dominerende treslaget i møbler på 1960-tallet. Palisander var den mest eksklusive tresorten i 1970-årene. Fjernsynskabinettet er laget av palisander. Ofte var også etterligninger brukt. For eksempel er kjøkkeninnredningen og toalettskapene på badet kledd med plastfolie med palisanderetterlignende mønster. Tekstilene er også dominert av brune og oransje farger, gjerne i storblomstrete mønstre. Trykte motiver i sterke farger finner vi på duker, løpere og gardiner.

Familien kjøpte noen nye møbler i tiden etter at de flyttet inn i huset, men hadde også en del eldre møbler. Spisestuemøblementet var arvet, og soveromsmøblementet ble anskaffet da paret giftet seg.

Innerst i stua står en gitar og et trekkspill. Det var kona i huset som spilte. Mannen dro på elgjakt om høsten. Bøkene om jakt og friluftsliv vitner også om det. Familien hadde elghund en periode – og ellers harehund. Den hadde plassen sin under kjøkkenbordet.

Kjeller og garasje

Det er full kjeller under huset. Der er det vaskerom, og det er kjellerboder til oppbevaring av mat. Etter noen år ble kjelleren i Lyngveien innredet til en liten leilighet for datteren i huset og hennes familie.

Garasjen var opprinnelig en enkel garasje, men ble i 1980 utvidet for å gi plass til to biler da sønnen fikk egen bil. I tillegg er det plass til hageredskap. Familien byttet ofte bil og hadde en Opel Kadett da de flyttet inn. Nå står en Ford Taunus i garasjen.

Prydhage med hellelagt uteplass

Hagen er først og fremst en prydhage. Foredlede miniatyrutgaver av bartrær ble populære i 1970-årene. Gartnerienes utvikling til hagesentere ga større tilgang på varierte vekster til hagen. I hagen er det også frukttrær og bærbusker. Det er mer til hygge enn egentlig nytte. De moderne kjellerne var ofte ikke kjølige nok til langtidsoppbevaring av epler, poteter og gulrøtter, og god tilgang på slike varer i butikken gjorde det unødvendig å dyrke det selv. Adkomsten til hagen fra stua var gjennom en hagedør med trapp til en hellelagt uteplass. Hellene er betongheller der singelen er synlig i overflaten.