Funksjonalismen var ikke lenger toneangivende i husbygging i Norge i etterkrigstiden. Hovedformen på huset var mer tilbakeskuende mot gamle norske byggetradisjoner.

Reidar Haugli hadde skoforretning i Storgata på Lillehammer, mens kona Ragnhild var hjemmeværende husmor. De bygde ny enebolig i 1956. Erik Flesvik Simonsen var bygningstekniker i Oppland fylke og ble engasjert som arkitekt. Familien bestod av foreldre og tre barn.

Med et bruttoareal på 270 og et boareal på 165 kvadratmeter er huset større enn gjennomsnittet i tiden. Det har to fulle etasjer og kjeller. Første etasje har vindfang, gang, stue, kjøkken og vaskerom i tillegg til et eget rom for hunden. Kjelleren har toalett, matkjeller, fyrrom og et stort kjellerrom. Huset er et bindingsverkshus med stående tømmermannspanel. Det har støpt dekke mellom kjeller og første etasje i stedet for det vanlige trebjelkelaget. På taket ble det brukt eternitskifer.

Stua har spisestue i den smaleste delen av rommet nærmest kjøkkenet. Spisekrok var svært vanlig i tiden, til erstatning for egen spisestue i eldre tiders borgerlige hjem. I stua har veggen mot gangen en kraftig blå farge som skiller seg sterkt ut i forhold til det lyse grønne mønstrede tapetet. Tidens malings- og interiørbrosjyrer anbefalte slike kontrastvegger, og de ble populære – særlig i stuer. Dørene er laget spesielt for huset og er inspirert av gamle dører på Maihaugen. Det mest iøynefallende i stua er det store vinduet. Det var ikke tegnet inn på byggetegningen, men var et fenomen som ble populært i midten av 1950-årene. Panoramavindu ble slike store vinduer kalt. De vitner om at interessen for å få inn lys og å kunne se på utsikten gjennom vinduet var viktigere enn husets utseende. En peis står sentralt i stua. Den er mer for hygge enn til oppvarming. Fra spisekroken er det dør ut til en terrasse. Den er overbygd og er en lun og skjermet uteplass.

Innredningen i stua vitner om en familie med god økonomi. Møblene er en blanding av antikviteter og moderne møbler. Det spenner fra kisten ved terrassedøren til det topp moderne salongbordet. Det siste er laget av teak, som i 1950-årene ble introdusert til møbler i norske hjem. I stua henger mange malerier. De er for det meste malt av lillehammermalere som Kristen Holbø og Lars Jorde.

Familien hadde telefon, og som vanlig er den plassert i gangen i første etasje. Det er en automattelefon med tallskive. Når noen ringte var det to metallbjeller som laget en ringeklokkelyd.

Kjøkkenet var husmorens arbeidsplass, og familien hadde en periode også hushjelp. En oppvaskbenk og god benkeplass gir gode arbeidsforhold. Et nytt hjelpemiddel på kjøkkenet er kjøleskapet, som i 1950-årene ble introdusert i norske hjem. Det var likevel ikke et vanlig utstyr på denne tiden. Kjøkkenet har også plass til et kjøkkenbord som familiens daglige spiseplass. Både bordet og kjøkkenbenkene har respatexplater, som var et svært praktisk materiale. Det var en slitesterk flate som var lett å holde ren. Golvet har linoleumsbelegg som også er lette å rengjøre.

Vaskerommet er lagt ved siden av kjøkkenet, og for å lette arbeidet for husmoren er det laget en skittentøysjakt fra andre etasje til et skap i vaskerommet. Rommet har også plass til symaskin, og i et skap står et fastmontert strykebrett opp langs veggen og kan felles ned ved bruk.

Andre etasje har fire soverom, toalett og bad.  Foreldresoverommet er det største, og barna hadde hver sitt rom. Tiden etter 2. verdenskrig viste en utvikling av ungdomskulturen – ikke minst innen musikk. Rock ’n roll var en form for musikk som raskt økte gapet mellom de voksne og ungdommens musikksmak. Ungdom kjøpte seg egne plater, eller de lyttet til Radio Luxembourg. 1950-årene var også en viktig periode for framvekst av barnebøker og tegneseriehefter. Frøken Detektiv-bøker fantes på mange jenterom mens Hardyguttene varden tilsvarende gutteboken.

Også i andre etasje er forholdene lagt til rette for husmoren. Det er en liten altan som er godt egnet til å lufte sengetøy på. Badet har badekar og to vaskeservanter og det er separat toalett. Alt sanitærporselenet har lyseblå farge, et eksklusivt trekk.

Kjelleren har toalett, matbod, fyrrom, lagerrom og et stort rom som har vært brukt vekselvis til kjellerstue og lagerrom. Huset har sentralfyr basert på vedfyring og med vannbåren varme til radiatorer i de enkelte rom. Det er innvendig trapp til kjelleren, men det er også inngang utefra. Den er dekket av en kjellerlem – et trekk som var vanlig fram til 1950-årene.

Uthuset består av ved- og redskapsskjul og en garasje. Biler var rasjonert etter 2. verdenskrig, og først i 1960 ble bilsalget fritt. Familien hadde kjøpt en brukt Mercedes Benz 180

Det er stor hage til huset. De første årene ble det dyrket mye poteter og grønnsaker i hagen bak huset. Der er det også flere epletrær. Hagen mot gata ble opparbeidet som en representativ hage med plen og rosebed og innrammet av busker og frukttrær. Rosene er hagens stolthet. Det samme er kaprifolen som vokser på spalieret ved hushjørnet.