Den folkelige funkisen var utbredet over hele landet i små enetasjes eneboliger som dette huset, eller toetasjes tomannsboliger. Takform og vindusform og vindusplassering skiller disse fra eldre hus.
Funksjonalismen slo godt igjennom i 1930-årenes boligbygging i Norge – spesielt i byer og tettsteder. Det var en åpenhet for nye ideer og impulser. Funkishus ble bygd som store villaer av arkitekter med stor innsikt i funksjonalismens prinsipper, men også i små eneboliger tegnet av byggmestere gjorde funkisstilen seg gjeldende.
Huset fra Fåberggata ble bygd i 1939. Lavt valmtak og vinduer plassert helt ut i hjørnet er blant de kjennetegnene for funkisstilen som er mest iøynefallende her. En murer fikk bygd huset som bolig for seg og sin familie. Eieren støpte selv grunnmuren av betong med mye stein i, mens en byggmester satte opp huset. Veggene er i bindingsverk og kledd med to lag papp og panel innvendig og utvendig. Bindingsverk slo gjennom som konstruksjonsprinsipp for bolighus i løpet av 1930-tallet. Teknikken er materialbesparende sammenliknet med kompakte trevegger.
Huset er bygd som et tradisjonelt midtpipehus med gang, kjøkken, kammers, stue og soverom. Alle rom varmes opp med ved og har røykavtrekk til samme pipe. På kjøkkenet er det utslagsvask og vedkomfyr. Elektrisk komfyr ble vanlig i 1930-årene, men økonomiske hensyn gjorde at familien ikke hadde råd til det. Et godt hjelpemiddel på kjøkkenet var matheisen. Den er innbygd i kjøkkenskapet og er en hylleanordning som fires ned i kjelleren der maten kan stå kjølig. Ved hjelp av lodd og talje kan den lett heises opp ved behov.
Huset er innredet slik det kan ha vært under 2. verdenskrig. Det henger svarte blendingsgardiner i vinduene, og på kjøkkenet ligger en pakke hjemmeavlet tobakk. I et hermetikkglass ligger rasjoneringskortene. Familien beholdt radioen sin gjennom hele krigen og lyttet i hemmelighet på de norske sendingene fra London. Radioen gjemte de i matheisen.
Kjøkkenet og kammerset var dagligrommene, mens stua var finstue. Familien bestod av to voksne og fem barn. Det var svært vanlig i mindre hus at finstuer også var brukt som soverom, og to av barna hadde soveplassen sin der. Stua var ellers sjelden i bruk. Der står husets fineste møbler. I hjørnet står et røykebord og to lenestoler, mens en divan er kombinert seng og sitteplass ved salongbordet. Skjenken er et staselig møbel som gir plass til dekketøy som ikke er i daglig bruk. Soverommet gir plass for foreldrenes seng, en barneseng og en divan der to av barna lå andføttes – med hodet i hver sin ende av sengen.
Selve soverommet ble leid ut for å gi inntekter. Der bodde en ung sydame. Under den tyske okkupasjonen fikk sydamen barn med en tysk soldat. Like i nærheten av huset hadde tyskerne en fangeleir med russiske krigsfanger. En del av leketøyet familien hadde var laget av krigsfanger. Barna byttet dem til seg gjennom gjerdet mot en potet eller en annen matbit.
Huset har kjeller med bryggerhus og matkjeller. Det var planlagt med badekar og vannklosett, men disse ble ikke installert. I stedet er det utedo i uthuset, mens badingen foregikk i trestamp i bryggerhuset. Uthuset ble også etter hvert tatt i bruk som grisehus. Men før det var uthuset en periode leid ut til boligformål, mens grisen holdt til i kjelleren.
Hagen nærmest huset har preg av en prydhage, med syriner og rosehekk langs veggene. Ellers var nyttehagen med frukt og bær en viktig del av husholdningen.